Bondelaget vil bidra til tidligere dyrevelferdsmelding
Forrige uke stemte Stortinget over nye forslag knyttet til dyrevelferd. Den nye stortingsmeldinga ble framskyndet til 2023 og kommer med betydelige føringer.
– Vi er opptatt av god dyrevelferd for alle dyr og er klare til å bidra inn i arbeidet for å få stortingsmeldinga klar tidligere, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.
I tillegg til å fremskynde stortingsmeldinga med ett år, vedtok Stortinget tydelige føringer for innholdet. Blant annet skal regjeringa se på insentiver som vil øke dyrevelferden i svinenæringen, og strengere krav til dyrevelferd ved oppgraderinger av driftsbygninger eller nybygg. Gimming er opptatt av at kravene må være mulig for bonden å gjennomføre, både praktisk og økonomisk.
– Allerede i dag finnes det investeringsvirkemidler som blant skal gå til dyrevelferdstiltak, og vi gjør løpende vurderinger av bruk av andre virkemidler. For oss er det en forutsetning at økte krav også gir økt lønnsomhet til bonden, at det betyr bedret dyrevelferd, at stortingsmelding blir faglig basert og at tiltak som foreslås er praktisk gjennomførbare.
Store forbedringer i dyrevelferden
Det er lenge siden den forrige dyrevelferdsmeldinga kom i 2003 og mye har skjedd siden da. Kunnskapen har økt både i fagfeltet og blant husdyrprodusenter, samtidig som den fortsetter å øke. Gimming mener flere av forslagene som ble fremmet i Stortinget kan gi et feilaktig inntrykk av at dyra i dag ikke har det bra. Dyr i norsk landbruk har det bra og Mattilsynet finner få alvorlige brudd på dyrevelferden.
– Dyrevelferd er veldig viktig for Bondelaget og er i stadig utvikling. Det har skjedd store endringer og forbedringer på norske gårder siden 2003. Den utviklingen vil fortsette og det jobber vi med kontinuerlig, sier Gimming.
Han viser til hvordan husdyrnæringa har utviklet dyrevelferdsprogrammer, og for gris er det nå tatt inn i forskrift. Dette er en metode som ikke bare løfter dyrevelferden for en mindre gruppe, men for alle norske dyr.
– Vi ønsker å styrke dyrevelferden hos alle dyr. Derfor har vi tro på dyrevelferdsprogrammer som gjennom systematisk gjennomgang og rådgivning får med alle dyra, og dermed gjør dyrevelferdsmerking overflødig.
God dyrevelferd er først og fremst viktig av hensyn til dyrene. I tillegg bidrar god dyrevelferd til trivelige arbeidsforhold for bonden og lønnsomhet i drifta. Dette er, og skal fremdeles være, et konkurransefortrinn for norsk matproduksjon.
– Man skal være trygg på at med norsk mat følger god dyrevelferd, uansett, sier Gimming.
Mer jordnær tilnærming
Sammenhengen mellom menneskevelferd og dyrevelferd løftet også Stortingsrepresentant Olaug Bollestad (KrF) i sitt forslag som fikk bred støtte i Stortinget. Forslaget løftet også at dyrevelferdsmeldingen må bygges på oppdatert kunnskap med utgangspunkt i faglige og faktiske forhold. Den bør se faglig og politisk på problemstillinger knyttet til dyrehold, og gi oversikt over det vi gjør bra i dag, og om det er noe som kan gjøre annerledes og bedre i framtida.
– Jeg er veldig glad for at dette forslaget fikk så bred støtte. Det gjør tilnærminga til meldingsarbeidet mer jordnær, avslutter Gimming.