Svaret ligger i melka
Stolte tradisjoner, høye ambisjoner og hardt arbeid har ført Norge til verdenstoppen i osteproduksjon. Uten melk i verdensklasse hadde ikke det vært mulig.
Første helgen i november går World Cheese Awards - eller VM i ost - av stabelen i Bergen. I løpet av noen hektiske timer skal 3472 oster fra 41 land bli bedømt av 253 dommere fra inn- og utland. Tenk om en av de norske osteprodusentene går helt til topps - igjen!
Da Tingvollost sin blåmuggost Kraftkar ble kåret til verdens beste ost i 2016 ristet mange på hodet. Hvordan var det mulig at den lille familiegården i Torjulvågen i Møre og Romsdal kunne lage verdens beste ost. Svaret ligger i melka. Alle som drikker melk vet at den smaker forskjellig avhengig av hvor den kommer fra. En spansk ostekjøper oppsummerte det sånn da han ble spurt av NRK hvorfor Kraftkar smaker så godt. - Det er kvaliteten på melka, graset, kulden, snøen og de lykkelige kyrne.
Alle som drikker melk vet at den smaker forskjellig avhengig av hvor den kommer fra.
Som bonde og på vegne av norske melkebønder kjenner jeg en stolthet over at melkebønder, enten det er fra ku eller geit, hver dag jobber for å lage kvalitetsmelk. Det spanjolen vektla er kvaliteter ved norsk det landbruket og matproduksjon som vi over mange år har jobbet frem, og som det er lett å ta for gitt.
Det er ikke naturgitt at vi kan drive med matproduksjon i et land som er så langstrakt, karrig og værutsatt som vårt, men vi produserer mat fra Agder i sør til Finnmark i nord. Verdens nordligste melkebruk ligger nettopp i Norge, i Bekkarfjord i Finnmark. I Norge kommer melkebilen til gårder innerst i fjordene og i sentrale strøk. Dette er ingen selvfølge. Det ligger langsiktig satsing og politisk vilje bak.
I Norge kommer melkebilen til gårder innerst i fjordene og i sentrale strøk. Dette er ingen selvfølge. Det ligger langsiktig satsing og politisk vilje bak.
Det varierte klimaet og jordsmonnet rundt om i landet setter ulik smak på råvarene. Derfor har for eksempel grønnsaker dyrket i nord en søtere smak. Gårdene ligger der jorda ligger, og vi har gårder av ulik størrelse over hele landet, ofte drevet og eid av familier gjennom generasjoner. Matproduksjon er tilpassa vekstforhold, topografien og jorda på hvert sted. Sånn må det være når kun tre prosent av landarealet kan brukes til å produsere mat.
Rekordmange norske oster er påmeldt til Oste-VM, kanskje vil en av disse 175 ostene gå helt til topps i Bergen. Osten vi spiser smaker av melka som er brukt. Jeg heier på alle de norske osteprodusentene som bruker råvarer i verdensklasse.