Kua og klima

  • Tips en venn om denne siden

Kua spiser gress og kraftfôr og produserer kjøtt, melk og kulturlandskap. Den raper metan, men av gjødsla hentes det ut metangass som blir til fornybart drivstoff og ny gjødsel.

Kua spiser gress og kraftfôr og produserer kjøtt, melk og kulturlandskap, illustrasjonsfoto: Vibeke Kvalevåg.

Allerede i 2006 ble vi i Bondelaget klar over omfanget av klimagassutslipp fra landbruket og hvilke dyr som slapp ut mest klimagasser.

I går kunne vi lese i Nationen at det det i en handlingsplan er lagt frem et forslag av Miljødirektoratet  at vi skal spise mer svin og kylling fremfor storfekjøtt: Storfe kan bli vraka til fordel for svin og kylling av klimaomsyn

Professor Odd Magne Harstad, ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), som har i årevis forska på klimagassar frå husdyr, kaller forslaget lite framtidsrettet.

Vi er enige i det.

Kunnskapen er  å finne på UMB og vi i Norges Bondelaget har i tett samarbeid med Bioforsk og andre forskningsinstitusjoner arbeidet for å få på plass en omfattende biogassproduksjon.

Biogass og biorest som gjødsel

Strategien for å løse problemene er tredelt. Husdyrtette områder, som Jæren, kan etablere et samarbeid mellom husdyrbøndene om et eget biogassnett, som kan påkobles Lyse sin naturgassledning eller anvendes i eget driftsapparat., eller begge deler.

Der hvor husdyrbønder er i nærheten av matavfallsanlegg kan man bruke husdyrgjødsel som substrat til matavfallet og få ut mer biogass. Bioresten er ypperlig som gjødsel. Det som har vært og er komplisert er å få utviklet en lavkost biogassreaktor til mindre husdyrbruk som ikke faller inn under de to første strategiene. Det arbeides det iherdig med. Bestillingen fra oss til forskerne er et anlegg som ikke skal koste mer enn en million, ha industrikvalitet og som skal kunne styres med en smartphone. Vi nærmer oss slike reaktorer og regner med å få teknologien på plass i en ikke altfor fjern fremtid.

Spennende fornybart drivstoff

Biogass er allerede et spennende fornybart drivstoff. Vi begynner å få noen få busser og renovasjonskjøretøyer som bruker dette i byene. I Sverige er satsingen mye større(de har ikke olje som hindrer utviklingen). Der går 30 000 kjøretøyer på biogass. Et drivstoff som gjør at motorene støyer mindre og er nesten partikkelfritt. Ideelt for de store flåtekjøreøyene i byene. Svenskene får til et stort kretsløp. Kua spiser gress og kraftfôr og produserer kjøtt, melk og kulturlandskap. Den raper metan, men av gjødsla hentes det ut metangass som blir til fornybart drivstoff og ny gjødsel som kan spres på jordet. Husdyrgjødsel kan også blandes med andre substrater fra kulturlandskapet. Flis, bark, halm, avfall fra frilandsgrønnsaker og mye annet. De grønne karbonene kan lage det samme som de svarte, men de hentes ikke fra et lager i bakken og øker karbonmengden i atmosfæren. 

Trege myndigheter forstår ikke hastigheten i klimaendringene

Hva er så den store flaskehalsen? Jo, trege myndigheter som ikke forstår hastigheten i klimaendringene, og som ikke vil investere i bioøkonomien. Som henger igjen i olje og ikke ser at det toget snart er gått.  Det tar ubegripelig lang tid å behandle og komme med en offensiv biogass-strategi. Man vil ikke bruke penger på dette. Enhver investering i dette skal være konkurransedyktig, og eiendomsinvesteringer i Regent Street oppfattes som mer spennende. Vil den nye regjeringen endre på dette? Det første Solbergregjeringen gjorde var å ta bort den mikroskopiske flisstøtten til bioenergiproduksjon. Et elendig klimasignal og et varsel til oss alle om at vi skal møte klimaendringene med en konservativ regjering som ikke tar dette på alvor.

Trøste og bære.

0 Kommentarer

Det er ingen kommentarer

Legg til kommentar

Felter merket med fet skrift må fylles ut
Namdalseid Bondelag. Anette Liseter i midten

Jeg vil ikke bli den siste bonden i bygda

Ingen vil bli den siste bonden i bygda. Derfor må vi som bønder ta vare på hverandre, det kollegiale fellesskapet og landbrukspolitikken som gir rom for både de små og de store, skriver Anette Liseter i dette innlegget.

Ammeku

Et privilegium, men ingen hobby

Kalvinger på julaften, våronn i konfirmasjonstiden, og innhøsting hele høstjakta. Vi er der for deg og det er ingen plass vi heller vil være, men ikke gratis, skriver Johan Martin Tovslid om livet som bonde.

Vafler illustrasjonsbilde

Brunost, vafler og andre verdier

Det er ikke alle politikere som stiller opp for verdiene fra norsk jord. Ikke engang de politikerne som elsker brunost og vafler, skriver Lars Petter Bartnes.

Selmer Wathne

Landbrukets framtid

Helt fra jeg var liten har jeg visst en ting: jeg skal bli bonde, jeg skal overta gården hjemme.

Steffen Fjellestad

Ikkje store nok for regjeringa?

Er regjeringa sin framtidsbonde dei som kan vekse seg større og større, eller håpar dei at også unge som drøymer om eit gjennomsnittleg vestlandsgardsbruk finn vegen inn i landbruket?

Eirik Østebø

Ein ung bondes draum

Å vera bonde er ein livsstil, og eg håpar at mange ungdommar vil gå inn i denne livsstilen. Vil du hjelpe til med å få norsk mat på bordet?

Torstein B Klev

Jeg vil ta ansvar i framtida!

Hvis den eneste framtida regjeringen ser for bonden er å vokse seg større, ser det mørkt ut for maten og arbeidsplassene som det norske distriktslandbruket gir.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere