IKEA i tenkeboksen. Får de med Listhaug?

  • Tips en venn om denne siden

I dag mottok Sylvi Listhaug Naturviterne sitt opprop om et sterkt jordvern i Norge Oppropet samlet over 8200 underskrifter. Det burde få Listhaug i tenkeboksen. Ikea har allerede gått i seg selv.

Ikea -ledelsen blir i media sitert på at en utbygging skal skje på en bærekraftig måte og ikke skade matproduksjonen. Etter at vi selv har kalt Ikea-klimaversting  vil vi nå gi Ikea litt forsiktig ros for at de går i tenkeboksen:

Næringslivets karbonfotavtrykk

Jordvern handler ikke bare om matproduksjon. Men også klimapolitikk, selv om disse to områder i større og større grad henger sammen.

Klimaendringene som blir mer og mer synlige med økende vindhastigheter og mer intens nedbør, har fått mange forskningsmiljøer til å lage livssyklusanalyser. Dette er nye verktøy for bl.a. å få oversikt over næringslivets karbonfotavtrykk. I en slik analyse summeres alle aktiviteter som avgir karbon. Alt fra jordrasering til transport av kunder fra bysamfunn og ut på landet.

 

Det er liten tvil om at flytting av jord og rasering av jorder, som naturen har brukt hundrevis av år på å stabilisere, vil komme dårlig ut i en slik analyse. Jord er et levende materiale hvor enorme mengder mikroorganismer samarbeider om å gi betingelser for dyrking av mat. Å rive opp denne balansen er noe samfunnet kun unntaksvis bør gjøre. IKEA sine utbyggingsplaner er ikke grunn god nok. Pallelager og parkeringsplasser er ikke god nok grunn. 

 

EU jobber mot nedbygging av matjord

 

EU advarer mot jordtap og nedbygging av matjord. EU- kommisjonen registrerer som oss andre at klimaet er i endring, og er blitt oppmerksom på at man internt omdisponerer 1 million mål i året til andre formål. Om tempoet fortsetter som i dag vil det nedbygde arealet i EU om 100 år være like stort som territoria som Frankrike og Spania.

 

EU-kommisjonen er blant annet påpeker blant annet at matjorda spiller en nøkkelrolle i binding av karbon. Matjorda i Europa alene binder 70- 75 milliarder tokk organisk karbon.Det er estimert at jord binder 20 % av de menneskeskapte CO2-utslippene årlig.

Det er ikke rart bremsene blir slått på. Det er kanskje også noe å ta med seg for dagens EU-vennlige regjering?

Venstre har skjønt noe vesentlig

Venstre har i alle fall fått meg seg noe vesentlig og signaliserer at denne jordraseringen må stoppes og at vi må få etablert en nasjonal plan for jordvern. Dette skal de ha stor ros for.

 

Venstre har vært en viktig pådriver for en offensiv klimapolitikk i Oslo, og det er svært gledelig at de nye representantene har tatt med seg dette inn i det nye Stortinget. Nå kan vi håpe på at de sammen med KRF får på plass en offensiv jordvernpolitikk som et bredt flertall på Stortinget kan slutte seg til. Senere tids forskning viser at det bindes langt mer atmosfærisk karbon i jord enn tidligere antatt. Som en stor olje og gassprodusent er det sterkt beklagelig at vi forsterker klimaendringene ved å ødelegge matjord.

Betong-muffins, foto: Berit Storrø

 

På et seminar på BI nylig, ble det opplyst at dersom resten av verden skulle ha vårt forbruk trenger vi ni jordkloder. Det blir mer og mer opplagt at dette ikke kan fortsette. Dette må det blå - blå Norge ta inn over seg.  Angrepene på jordbruket må opphøre. Den formidable innsatsen bønder gjør over hele landet må verdsettes og  jordressursen som er den viktigste ressursen vi har må vernes mot tullete omdisponeringer.

 

Foruten effekten at jord binder karbon, så får vi også matproduksjon. Det er faktisk mer behov for brød enn Billyhyller i verden.

0 Kommentarer

Det er ingen kommentarer

Legg til kommentar

Felter merket med fet skrift må fylles ut
Namdalseid Bondelag. Anette Liseter i midten

Jeg vil ikke bli den siste bonden i bygda

Ingen vil bli den siste bonden i bygda. Derfor må vi som bønder ta vare på hverandre, det kollegiale fellesskapet og landbrukspolitikken som gir rom for både de små og de store, skriver Anette Liseter i dette innlegget.

Ammeku

Et privilegium, men ingen hobby

Kalvinger på julaften, våronn i konfirmasjonstiden, og innhøsting hele høstjakta. Vi er der for deg og det er ingen plass vi heller vil være, men ikke gratis, skriver Johan Martin Tovslid om livet som bonde.

Vafler illustrasjonsbilde

Brunost, vafler og andre verdier

Det er ikke alle politikere som stiller opp for verdiene fra norsk jord. Ikke engang de politikerne som elsker brunost og vafler, skriver Lars Petter Bartnes.

Selmer Wathne

Landbrukets framtid

Helt fra jeg var liten har jeg visst en ting: jeg skal bli bonde, jeg skal overta gården hjemme.

Steffen Fjellestad

Ikkje store nok for regjeringa?

Er regjeringa sin framtidsbonde dei som kan vekse seg større og større, eller håpar dei at også unge som drøymer om eit gjennomsnittleg vestlandsgardsbruk finn vegen inn i landbruket?

Eirik Østebø

Ein ung bondes draum

Å vera bonde er ein livsstil, og eg håpar at mange ungdommar vil gå inn i denne livsstilen. Vil du hjelpe til med å få norsk mat på bordet?

Torstein B Klev

Jeg vil ta ansvar i framtida!

Hvis den eneste framtida regjeringen ser for bonden er å vokse seg større, ser det mørkt ut for maten og arbeidsplassene som det norske distriktslandbruket gir.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere