Hetebølger

  • Tips en venn om denne siden

Vi trenger en grundig vurdering av selvforsyningsevnen, utfordringer og muligheter i et helt annet og mer aggressivt klima enn det vi har vært vant til.

Det har vært litt av en sommer. Dag etter dag med 30° C og mer. Blide  nordmenn og turister som plasker i varmt badevann i sjø og ferskvann på 20 – 25 grader. Tropenetter over hele landet og nye varmerekorder har gitt mange oppslag i presse og kringkasting i hele juli. Det er ikke å forundres over at nordmenn, som er vant til lange kalde vintere, synes en knallvarm sommer er verdt å feire. Klimaendringene hilses velkommen. Reaksjonene på det varme været forteller meg at forståelsen for klimaendringene er nesten fraværende i befolkningen. Vi tar det ikke inn over oss, og overskuer ikke konsekvensene av for mye karbon i atmosfæren.

Ekstremvær blir normalt

Det er slitsomt å arbeide i slik varme. Bønder, asfaltarbeidere og alle som har et anstrengende  arbeid  utendørs  merker dette godt. Det er også svært slitsomt å arbeide innendørs i lokaler som ikke kjøles ned.  Forståelsen for siesta er blitt mye større i sommer. Det å arbeide i 34 plussgrader midt på formiddagen er nesten håpløst. Når temperaturen i lufta blir tett opp til kroppstemperaturen blir vi mennesker og andre pattedyr slappe og mer tiltaksløse. Vi blir ikke kvitt kroppsvarmen fort nok. For gamle mennesker blir dette ekstra ille, og dødeligheten i denne delen av befolkingen øker betydelig i slike lange varme perioder. Den globale temperaturen har gått opp med 0,85 grader. Hva når den når 2 grader? Allerede nå går det mer energi til kjøling enn til oppvarming, globalt.  Varmen er i ferd med å bli et stort problem.

Hva med matproduksjonen?

Det ser mer lovende ut med kornavlingen i år. Svært tidlig våronn over hele landet. Bra med nedbør, og varmen gjør at åkrene ser bra ut. Felleskjøpet, som har som oppgave å følge med på dette, melder at vi går mot en mer normal kornavling. Varmen har imidlertid gitt bær produsenter en stor overraskelse. Jordbær og bringebær ble presset til for rask modning og en lovende sesong ble meget kort. For oss som holder på med epler og annen frukt er været spennende å følge med på. Når høytrykket går mot slutten og kaldfronter møter varmfronter blir det ofte ekstreme regn og haglbyger. Allerede er Hardanger hardt rammet av fallvind og ekstremvær, og hagl har ødelagt avlinger i fruktbygder som Lier og Fiskum. Slikt vær blir det mer og ikke mindre av. 

Det ekstreme blir normalt

Vi må forberede oss på at det ekstreme blir det normale. Vi må kunne sikre en omfattende matproduksjon når været blir mer ekstremt. Frukt og bær må inn i tuneller og veksthus. Vi må få grøftet kornarealene for å håndtere større vannmengder. Vannmagasiner i fjellet må bygges større for å sikre reguleringsevne for de store elvesystemene. Bekker må flomsikres, og rasutsatte steder sikres. Vi må få etablert energieffektive kjølesystemer for veksthussektoren. Kapasiteten for såing, og særlig innhøsting av avlinger må økes betydelig. Landbruket trenger en sårbarhetsvurdering. Og den må komme raskt. Istedenfor enda en litt overflatisk landbruksmelding trenger vi en grundig vurdering av selvforsyningsevnen, utfordringer og muligheter i et helt annet og mer aggressivt klima enn det vi har vært vant til.

Stort mulighetsrom

Alt er ikke helsvart. En revolusjonerende varmelagerpilot ved Mære landbruksskole i Steinkjer, som både varmer opp og kjøler veksthuset er spennende. Piloten har så langt, etter tre års bruk, redusert energibehovet med 75 % og avlingen med tomater øker betydelig. Erfaringer med mer kontrollert tunellproduksjon av jordbær og bringebær begynner å komme over hele landet. Bioforsk og NMBU på Ås arbeider planmessig med biogass og ny agronomi, men det går for tregt. Enda er ikke en nasjonal biogasstrategi på plass. Vi mangler et tverrpolitisk initiativ som gir oss i næringen et langt bedre økonomisk handlings rom til nødvendige omstillinger fra et klimamessig sårbart landbruk til et jord og skogbruk som løser klimaproblemer og øker selvforsyningen av mat. Stortinget må riste av seg oljeavhengigheten. Det haster. Årets varmebølge er en alvorlig indikasjon på at klimaet endrer seg raskere og i en mer alvorlig retning enn selv de mest pessimistiske av oss har trodd.

Namdalseid Bondelag. Anette Liseter i midten

Jeg vil ikke bli den siste bonden i bygda

Ingen vil bli den siste bonden i bygda. Derfor må vi som bønder ta vare på hverandre, det kollegiale fellesskapet og landbrukspolitikken som gir rom for både de små og de store, skriver Anette Liseter i dette innlegget.

Ammeku

Et privilegium, men ingen hobby

Kalvinger på julaften, våronn i konfirmasjonstiden, og innhøsting hele høstjakta. Vi er der for deg og det er ingen plass vi heller vil være, men ikke gratis, skriver Johan Martin Tovslid om livet som bonde.

Vafler illustrasjonsbilde

Brunost, vafler og andre verdier

Det er ikke alle politikere som stiller opp for verdiene fra norsk jord. Ikke engang de politikerne som elsker brunost og vafler, skriver Lars Petter Bartnes.

Selmer Wathne

Landbrukets framtid

Helt fra jeg var liten har jeg visst en ting: jeg skal bli bonde, jeg skal overta gården hjemme.

Steffen Fjellestad

Ikkje store nok for regjeringa?

Er regjeringa sin framtidsbonde dei som kan vekse seg større og større, eller håpar dei at også unge som drøymer om eit gjennomsnittleg vestlandsgardsbruk finn vegen inn i landbruket?

Eirik Østebø

Ein ung bondes draum

Å vera bonde er ein livsstil, og eg håpar at mange ungdommar vil gå inn i denne livsstilen. Vil du hjelpe til med å få norsk mat på bordet?

Torstein B Klev

Jeg vil ta ansvar i framtida!

Hvis den eneste framtida regjeringen ser for bonden er å vokse seg større, ser det mørkt ut for maten og arbeidsplassene som det norske distriktslandbruket gir.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere