En bondefortelling 2014

  • Tips en venn om denne siden

Siden han knapt kunne gå har Terje Romsaas vært levende opptatt av det som spirer og gror. Etter et langt liv som bonde, er han nå usikker på hva fremtiden vil bringe.

Jeg er født og oppvokst på Gran gård i Frogner i Sørum med to eldre søsken. Fra vi var små så lekte vi mye med miniskala gårdsbruk og leken besto av "reell" handling av eiendom, og skalamodeller av div. landbruksutstyr. Det ble min eldre bror som tok over den gården, men da jeg var 12 år fikk også jeg min egen gård.  Sulerud gård i Sørum ble drevet av min fars onkel og tante, men ettersom de var barnløse fikk jeg muligheten til å overta. Det var min far Kristian Romsaas som drev gården til jeg fylte 18 år, men all ledig tid ved siden av skolen ble brukttil å hjelpe til med gårdsdriften. Både på Sulerud, og på hjemgården i Frogner. Far hadde egen bulldoser, og vi planerte, foretok bekkelukkinger, nydyrking og grøfting. Det ble mange timer med bakkeplanering og stubbeplukking på 80 og 90 tallet. Mitt store jordvernengasjement er nok er resultat av summen av dette.

 

I 1985 var jeg på 4H utveksling i Nord Minnesota og lærte blant annet hvordan de produserte slaktegris utendørs. Ideen tok jeg med hjem og hadde 120 griser i en flokk som ble foret med hjemmelagde appetittforingsautomater kopiert fra "over there". Vi hadde også 700 kalkuner samtidig på den tiden og produserte høy på opptil 100 dekar.

 

Jeg har altså interessert meg for det som spirer og gror fra jeg knapt kunne gå, i tillegg til alt som har med mekanikk og motordur å gjøre. Skolegangen har bestått av 3- årig yrkesskole med fagbrev i landbruksmekanikk og agronomutdannelse fra Hvam landbruksskole. Min far har også vært, og er fortsatt, en utrolig god læremester. Ellers er jeg aktivt medlem av Romerike Forsøksring og prøver å oppdatere meg så godt det lar seg gjøre med div. fagtidsskrifter og landbruksmesser i inn og utland.

 

I 1994 gifta jeg meg med Anne Marie og vi har tre sønner. Anne Marie jobber fulltid, og pendler ut og inn av Oslo hver dag, og drar inn en uvurderlig lønnsinntekt i heimen. Når jeg vokste opp dreiv foreldrene mine på heltid og levde godt på 400 dekar korn og 15-20 grisepurker Jeg må ærlig innrømme at jeg tenker litt på det av og til. Uten sammenligning for øvrig så fikk jeg i min ungdom betalt drøye 40 kr. pr kg i direktesalg for kalkunen, og de fleste vet vel ca hva den ligger på i dag, 30 år etter.

 

Størst mulig avlinger

For min egen del så har jeg, i likhet med de fleste andre bønder, prøvd å tilstrebe å få størst mulig avlinger til en hver tid. Og når det gjelder å rasjonalisere så var Sulerud gård snaue 100 daa dyrket mark i 1978 og til våren utgjør summen av eget og leid areal drøye 1800 dekar. Det er vel ingen annen næring i Norge som har så rask effektivitetsøkning som landbruket?

 

Usikker på Listhaug

Jeg blir derfor litt usikker når landbruks- og matminister Sylvi Listhaug sier at løsningen på mange utfordringer i landbruket er at vi skal bli så mye mer effektive og produsere prosentvis mye større avling per arealenhet. Er det noe jeg har gjort, er det jo nettopp det. Ikke bare jeg, men de aller fleste av mine yrkeskollegaer. Vi har som næring hatt en produktivitetsvekst på 6 prosent de siste 10 årene. Ingen annen næring kan vise til tilsvarende tall.

 

Brukt hele livet på å bli bedre agronomer: Vil hun lytte til oss? 

Jeg håper landbruksministeren hører på råd fra bønder som meg. Vi som har brukt et helt bondeliv på å gjøre nettopp det hun ønsker seg, nemlig å bli bedre agronomer. Vi bør jo vite hva vi snakker om, vi som har hatt henda våre i jorda siden vi var små. Hvis landbruksministeren mener at Norge trenger bonden, kan hun begynne å lytte til oss.

 

 

 

 

Namdalseid Bondelag. Anette Liseter i midten

Jeg vil ikke bli den siste bonden i bygda

Ingen vil bli den siste bonden i bygda. Derfor må vi som bønder ta vare på hverandre, det kollegiale fellesskapet og landbrukspolitikken som gir rom for både de små og de store, skriver Anette Liseter i dette innlegget.

Ammeku

Et privilegium, men ingen hobby

Kalvinger på julaften, våronn i konfirmasjonstiden, og innhøsting hele høstjakta. Vi er der for deg og det er ingen plass vi heller vil være, men ikke gratis, skriver Johan Martin Tovslid om livet som bonde.

Vafler illustrasjonsbilde

Brunost, vafler og andre verdier

Det er ikke alle politikere som stiller opp for verdiene fra norsk jord. Ikke engang de politikerne som elsker brunost og vafler, skriver Lars Petter Bartnes.

Selmer Wathne

Landbrukets framtid

Helt fra jeg var liten har jeg visst en ting: jeg skal bli bonde, jeg skal overta gården hjemme.

Steffen Fjellestad

Ikkje store nok for regjeringa?

Er regjeringa sin framtidsbonde dei som kan vekse seg større og større, eller håpar dei at også unge som drøymer om eit gjennomsnittleg vestlandsgardsbruk finn vegen inn i landbruket?

Eirik Østebø

Ein ung bondes draum

Å vera bonde er ein livsstil, og eg håpar at mange ungdommar vil gå inn i denne livsstilen. Vil du hjelpe til med å få norsk mat på bordet?

Torstein B Klev

Jeg vil ta ansvar i framtida!

Hvis den eneste framtida regjeringen ser for bonden er å vokse seg større, ser det mørkt ut for maten og arbeidsplassene som det norske distriktslandbruket gir.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere