Biokull- tull eller gull?

  • Tips en venn om denne siden

I dag fikk jeg satt ned agurker, og med det satt startskudd for et lite forsøk vi skal følge her på sætra i år: Biokull - tull eller gull?

Vi ønsker å bruke Losæter som et utstillingsvindu for alt det spennende som foregår på matproduksjon der ute i det ganske land- med pekere både bakover og fremover i tid. Forrige helg sådde vi urkorn på dugnad, og får på den måten vist frem i fysisk format det flotte arbeidet som gjøres av Johan Swärd (som vi har fått såkornet fra) og andre pionerer som jobber for å bevare gamle kornsorter her til lands. I dag fikk jeg satt ned agurker, og med det satt startskudd for et lite forsøk vi skal følge her på sætra i år: vi har laget to tilsynelatende helt like bedd her på sætra, hvor vi i det ene har tilført biokull, for å se om vi kan observere noen forskjell i plantevekst med og uten dette kullet som noen nå beskriver som det nye, sorte gullet. Jeg har lest om biokull en del steder etter hvert, med begeistrede forskere som peker på store muligheter med bruk av biokull i landbruket. I år selges det til og med biokull i sekk hos hagebutikken på hjørnet hjemme på Nesodden, så da Erik Joner ved NIBIO tilbød oss en sekk så vi kunne forsøke, var veien kort før kullet lå i jorda her på sætra. 

Erik Joner og Bybonden med biokull i hånd

Hva og hvorfor?

Kort fortalt er biokull trekull, som vi tilfører jorda for å lagre karbon og forbedre jordsmonnet. Biokull lages ved å varme opp biomasse på høy temperatur under begrenset tilgang på oksygen. De restene som ligger igjen etter et leirbål, er også biokull- så plukk med deg litt og gjør et forsøk i hagen!

Forskerne har tydeligvis en vei å gå før de vil stille seg helhjertet bak biokull, for fordelene presenteres med en hel serie av forbehold. Men de har observert at biokull har potensiale til å:

- øke vannlagringsevnen i jorda
- øke biomasse- (og avlings) produksjonen
- øke det totale karbonnivået i jorda
- øke jordas pH og redusere aluminiumtoksisitet
- redusere utslipp fra jord av klimagassene CO2, N2O og CH4 - øke CEC (tilgjengelighet til næringstoffer)

(Kilde: Bioforsk)

Degradering av jordsmonn er et økende problem i verden, noe som bidrar til betydelige utslipp av karbondioksid til atmosfæren. Det gjøres jo store anstrengelser på å utvikle teknologi som kan fange og lagre karbondioksid, mens naturens egen evne til å lagre karbon gjennom fotosyntese og friskt jordliv får mindre oppmerksomhet. Dersom biokull kan bidra til å øke karboninnholdet i jorda igjen, vil vi få bedre plantevekst og mindre karbondioksid i atmosfæren- verdt å sjekke ut? 

To tilsynelatende like bed, ett med og ett uten biokull. Ready-set-grow!

Vi har i alle fall tilført 2 kg biokull for hver av de 15 kvadratmetrene vi har med forsøksbedd, og sådd og satt akkurat de samme plantene som i bedet uten biokull ved siden av. Vi får nok ikke gitt et vitenskapelig gyldig svar på spørsmålet i overskriften, men det blir i alle fall litt moro og se om vi får noen forskjeller hos oss- så blir det nok knaskende gode grønnsaker på begge felt:)

Namdalseid Bondelag. Anette Liseter i midten

Jeg vil ikke bli den siste bonden i bygda

Ingen vil bli den siste bonden i bygda. Derfor må vi som bønder ta vare på hverandre, det kollegiale fellesskapet og landbrukspolitikken som gir rom for både de små og de store, skriver Anette Liseter i dette innlegget.

Ammeku

Et privilegium, men ingen hobby

Kalvinger på julaften, våronn i konfirmasjonstiden, og innhøsting hele høstjakta. Vi er der for deg og det er ingen plass vi heller vil være, men ikke gratis, skriver Johan Martin Tovslid om livet som bonde.

Vafler illustrasjonsbilde

Brunost, vafler og andre verdier

Det er ikke alle politikere som stiller opp for verdiene fra norsk jord. Ikke engang de politikerne som elsker brunost og vafler, skriver Lars Petter Bartnes.

Selmer Wathne

Landbrukets framtid

Helt fra jeg var liten har jeg visst en ting: jeg skal bli bonde, jeg skal overta gården hjemme.

Steffen Fjellestad

Ikkje store nok for regjeringa?

Er regjeringa sin framtidsbonde dei som kan vekse seg større og større, eller håpar dei at også unge som drøymer om eit gjennomsnittleg vestlandsgardsbruk finn vegen inn i landbruket?

Eirik Østebø

Ein ung bondes draum

Å vera bonde er ein livsstil, og eg håpar at mange ungdommar vil gå inn i denne livsstilen. Vil du hjelpe til med å få norsk mat på bordet?

Torstein B Klev

Jeg vil ta ansvar i framtida!

Hvis den eneste framtida regjeringen ser for bonden er å vokse seg større, ser det mørkt ut for maten og arbeidsplassene som det norske distriktslandbruket gir.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere