Oppspist og borte på kort tid
Hvorfor har vi så store tap av sau og lam på utmarksbeite, var et stort spørsmål for beitebrukere i Rødsjø beiteområde da tapene steg til 25-30% i 2009 og forsatte å holde seg der. Første gang vi søkte om fellingstillatelse på kongeørn var da vi var vitne til et kongeørnangrep like utenfor stuedøra i 2006. Vi fikk ikke fellingstillatelse da, men i årene som fulgte fikk optimismen i bygda en alvorlig knekk, sier beitebruker Eivind Myklebust
Fem beitelag i Rissa har slått seg sammen til ett stort. Det var stor optimisme og satsing på sau i Rødsjø på starten av 2000-tallet i et område som er best egnet for sau. Tapene var minimale, og en våget å investere. Men noe skjedde. I 2009, 2010 og 2011 var tapene oppe i 25-30%! Og slik fortsatte det. Mattilsynet uttrykte bekymring, beitebrukerne var bekymret. Det ble satt inn forebyggende tiltak som utvidet tilsyn og radiobjeller. Lam og sau ble borte, men å finne kadavar var omtrent umulig. Beitebrukerne begynte å merke det på økonomien, sier intiativtaker til Rødsjøprosjektet Eivind Myklebust.
Sammen med Rissa Kommune ble det presset på for å få i gang et forskningsprosjekt for å se om kongeørn var problemet. Prosjektet kom i gang beitesesongen 2014 og fortsatte beitesesongen 2015. NINA har hatt oppdraget og to peilere har vært ansatt til å dra ut i terrenget for å finne dyr som peilesystemet alarmerer kan være døde/lam kommet vekk fra mor.
Alle dyrene som ble sluppet på beite gjennomgikk en grundig helsesjekk og de ble instrumentert. Tre typer radiobjeller ble brukt i hver sine områder i det nesten 150 km2 store beiteområder : Telespor, dødsvarsler og gps. Terrenget ligger i Rissa kommune på Fosen, som i følge forvaltningsplanen for store rovdyr i region 6 skal være beiteprioritert område.
Terrenget var stort, og selv med peilerutstyr kunne det være vanskelig å finne kadaver i terrenget når alarmen gikk. Kadaveret kunne ligge et annet sted enn den posisjonen dødsvarsleren sendte fra.
I bergsprekker og under steiner fant peilerne kadaver. Da er det ikke rart at det var vanskelig for beitebrukerne å finne kadaver når de gikk tilsyn. Og ofte er de lite igjen av kadaveret. Peilerne opplevde at at sauer og lam var så godt som oppspist når alarmen gikk om kvelden/natta og de kom ut i terrenget for å sjekke alarmen morgenen etter. Da er det også vanskelig å få dokumentert hva som var dødsårsaken til sauen eller lammet.
Det var ofte ørn i lufta når vi var ute og peilet, sier Bjørg Irene Alseth. Det kunne til tider være skikkelig utrivelig. På en dag i juli fikk vi inn tilsammen fire alarmer etter hverandre. Da vi hadde sjekket ut den første, peilet vi for å sjekke om det var flere alarmer. Det kom inn en til. Hver gang vi sjekket ut og oppsøkte posisjonen for å registrere kadaver var det rutine å peile for å sjekke. På en dag i juli hadde vi fire ørneangrep på kort tid.
De viser seg at det er mest dokumenterte ørnetap i juli i 2015. NIBIO og NINA jobber nå for å sammenfatte resultatene. I 2015 ble det totalt sluppet 615 lam hvorav 447 var merket, i området. 108 av de 447 merkede lammene er tapt. Totalt er 159 lam tapt. 24 av de 108 merkede lammene er dokumentert tatt av kongeørn. 27 lam av de 108 som ble funnet er obdusert. Resultatet av obduksjon er at alveeld, lungebetennelse og parasitter er dødsårsak med fordeling ca 1/4 av hver. Den siste 1/4 er ukjent årsak. De som ikke ble funnet eller det ble funnet rester av. Det foreløpige resultatet er 23% tapt til fredet rovvilt, 42% ikke rovvilt og 35% ukjent i 2015. Hva har skjedd med de lammene som har kommet i "potten" "ukjent"?
Forvaltning av kongeørn må på plass, sier Eivind Myklebust. Bestanden må reguleres - vi orker ikke vente mye lenger.
Det øverste bildet i artikkelen viser hvordan lammet i løpet av tiden alarmen gikk om natta i halvett-tida til peilerne var på plass ved kadaveret ca 9 timer senere, kunne se ut.
