Den store rovdyrvåren - fra temadag om store rovdyr, kongeørn og beiteressurser i Sør-Trøndelag
Det blir mange diskusjoner om rovdyr i Stortinget denne våren, så følg med! Oppfordringa kom fra stortingsrepresentant Eva-Kristin Hansen (Ap) på temadagen Sør-Trøndelag Bondelag arrangerte om store rovdyr, ørn og beitenæring i Sør-Trøndelag 29. februar.
Mange beitebrukere, politikere, ansatte i landbruksforvaltning og Mattilsyn hadde tatt turen til Skjetlein grønt kompetansesenter denne skuddårsdagen for å lære mer om utfordringer og muligheter beitenæringa i Sør-Trøndelag har. Stortingsrepresentantene Heidi Greni (Sp), Torhild Aarbergsbotten (H) og Eva-Kristin Hansen (Ap, bildet til høyre) uttrykte at dette seminaret var nyttig. Kunnskap og informasjon er viktig, sa Eva-Kristin Hansen. Dialog er viktigere og mer nyttig enn ”å ta politikeren”. Rovviltforliket diskuteres og hun er spent på hvor langt forliket kan strekkes før noen protesterer og faller av. Hun er også spent på evalueringene av forliket, og lovet å følge med hva som skjer i oppfølgingen av Krokann-dommen.
Heidi Greni (Sp) mener kunnskapen om ørneprosjektet må spres til Stortinget. Hun mener det er oppfølgingen av rovviltforliket som er problemet og ofte årsak til konflikt. Det er ikke sikkert alle som var med den gangen det ble bestemt visste hva de gjorde. Sp vil ha tiltak som gjør at beiteressursen kan utnyttes, og et viktig tiltak da er å ta ut skadegjørere før og under beitesesongen. Vi må ha tillit til det lokalbefolkninga observerer, sa hun.
Torhild Aarbergsbotten (H) mener kunnskap og forståelse er viktig. Det er diskusjoner innad i partiene, og med sin veterinærbakgrunn skjønner hun at sau på innmark ikke er dyrevelferdsmessig bra bl.a når det gjelder smittepress parasitter. Hva tror dere blir smaken på kjøttet hvis en blir nødt til å gi dyrene store mengder medikamenter mot innvollsorm/snyltere/parasitter i stedet for å sende dyrene på utmarksbeite? Hun er skuffet over at ikke Sør-Trøndelag har sendt søknader på prosjekter med tiltak som kan gi effektivt uttak av jerv. Og hun mener det er viktig å videreføre ørneprosjektet. Grunnlaget fra det prosjektet må brukes til videre arbeid.
Temadagen var lagt opp for å gi grunnleggende kunnskap om temaet store rovdyr, ørn og beitenæring. Nyvalgt leder i rovviltnemda region 6, Gunnar Alstad, startet dagen med en frisk og god innføring i forvaltningsplan for store rovdyr, utfordringer og muligheter. Vi har ei stor utfordring i vår region da vi er den regionen som har ansvar for mest rovdyr fordelt på et lite areal. Her skal vi ivareta en todelt målsetting.
Frank Røym, Sør-Trøndelag Bondelag, leder i rovviltnemda region 6, Gunnar Alstad og Kari Åker, peiler i Rødsjøprosjektet og nestleder i Sør-Trøndelag Bondelag.
Sør-Trøndelag Bondelags Frank Røym hadde betraktninger rundt rovviltforliket og Krokann-dommen. Bondens hovedoppgave er matproduksjon. Hva skjer når bonden ikke orker det lenger? Vi må ha avklaring på ulv og vi må ha avklaring på ørn! Han dro også fram respekten for eiendomsretten. Når rovdyra går inn i fjøset og tar dyr, da er det ikke respekt for eiendomsretten. Konklusjoner etter Krokann-dommen er at denne de fleste steder ikke blir fulgt opp.
Kristian Fremstad fra Agdenes fortalte beitebrukerne i Agdenes sin historie. De hadde opprinnelig dyra sine i Trollheimen, men der ble jerven for nærgående. Beiteområder i Agdenes ble tatt i bruk. Det gikk bra noen år. Så kom to ulver. Nå er det gaupa som er svært nærgående. Bestanden av gaupe må ned.
Kjell Vidar Seljevoll fra Fylkesmannens miljøvernavdeling viste tapsutvikling av sau/lam og rein til store rovdyr og kongeørn de siste 10 årene. Han viste også bestandsutviklinga til de store rovdyra og kongeørn. Han oppfordret alle til å melde inn observasjoner om lokaliteter for ørn – alt skal registreres.
Kjell Erik Berntsen, beitebruker i Rennebu og styremedlem i Norsk Sau og Geit fortalte om hvordan forebyggende og konfliktdempende tiltak virker i praksis. Han var klar på hva som demper konflikt og hva som lager støy. Det mest effektive uansett er uttak av skadegjører før og under beitesesongen. Å finne dyra våre skadd går knallhardt innpå oss.
Trine Bjørnerås fra Rissa Utvikling, peilerne Bjørg Irene Alseth og Kari Åker og beitebruker og initiativtaker til Rødsjøprosjektet/Kongeørnprosjektet på Fosen Eivind Myklebust ga oss ei sterk forestilling om hva som kan vente beitebrukeren på tilsyn og hvor vanskelig det er å i det hele tatt finne kadaver.
Yngve Rekdal fra NIBIO ga oss en innføring i beiteressursene i Sør-Trøndelag. Det er kvaliteten på fôret som gjelder, både i fjøset og på beite. Tidlig nedsanking fra snøleieområder er en dårlig deal. Da går dyrene glipp av næringsrikt fôr sent på sommeren og tidlig på høsten. Utmarksbeiter må skjøttes! Beitetrykket må holdes oppe. 30% av rødlisteartene hører til i beiteskapt landskap.
Presentasjonene finner dere ved å trykke på linjene i teksten.