Hvor lenge kan en holde liv i en sauebonde?
De aller fleste sauebønder har hørt om Ola Krokann. Det var han som gikk rettens vei med hjelp fra Bondelaget, Bonde- og småbrukarlaget og Norsk Sau og Geit da han ikke fikk full erstatning for tap av dyr til rovdyr før rovdyrforliket ble vedtatt i 2011. Krokann vant til slutt fram, og med det så alle for seg avklaringer i sakene til alle andre tilsvarende saker. Men så enkelt ble det ikke. Oppdalsbonden Eivind Såstad Mjøen er en av dem som fortsatt kjemper for å få full erstatning for tap av sau og lam i 2011 og 2012.
Eivind Såstad Mjøen driver med rundt 220 vinterfora sauer på Oppistu Mjøen i Oppdal. Han sender ca 200 søyer og rundt 400 lam på beite i området han tilhører, beitelag 1A Insetmerket Ålma. Her har det vært organisert beitebruk siden 1970-tallet og tapstall og tapsårsaker er dokumentert siden da. Sauebonden Eivind har kontroll på helsa til buskapen sin, følger opp med vaksinering og når det er nødvendig medisinering, fører tilsyn med dyrene sine når de er på beitet, har god kunnskap om fôring og stell av dyra, dokumenterer dødsårsak til dyra han finner døde, gjennomfører ekstra tilsyn ved rovdyrfare. Dette gir god kontroll på normaltapet i besetningen, og beitelaget har god statistikk på dette over flere år. Så det som blir kalt normaltap har han dokumentasjon på.
Tapstall til rovdyr varierer. Alt etter hvor mange rovdyr som kommer inn i beiteområder og type rovdyr. Sauebonden har tilsyn med dyrene sine. Ofte organiseres dette gjennom beitelag slik at en på omgang går i fjellet og ser til dyrene. Finner en kadaver, kontaktes Statens Naturoppsyn (SNO) og deres folk drar ut og dokumenterer eventuell rovdyrskade. Men ikke alle kadaver lar seg gjenfinne. Kadaver forsvinner raskt i naturen. Og det er her det ofte oppstår uenighet mellom dyreeier og forvalter av erstatningsordningen. Hvor rovdyrene befinner seg og hvor mange de er av hver art skal det også følges med på. Rovdata er en uavhengig leverandør av overvåkingsdata og bestandstall på gaupe, jerv, brunbjørn, ulv og kongeørn i Norge. Det er en selvstendig enhet i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Ola Krokann og de 9 sakene som var med i gruppesøksmålet har fått sin erstatning. Men det var ikke dermed gitt at de 77 andre erstatningssakene skulle få samme behandling. Eivind Såstad Mjøen fikk i 2011 og 2012 bare erstattet halvparten av de sauene og lammene han søkte erstatning for tap til rovdyr for. Det er snakk om til sammen 8 søyer og 29 lam. Dette utgjør nesten 100.000 kr i tapte inntekter de to årene, hvis en legger verdien av dyrene, tap av produksjon, tilskudd og ekstra arbeid til grunn. Klagesakene fikk et endelig avslag i Miljødirektoratet i juni i år. Og Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk Sau og Geit krevde et møte med Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft. Dette møtet ble gjennomført 20. august i år.
Les mer om møtet mellom Klima- og miljødepartementet og faglagene
Men ikke nok med at full erstatning for tap av sau og lam til rovdyr i 2011 og 2012 ikke har gått i orden. Sommeren 2013 var en av de verste rovdyrsomrene vi har hatt i Sør-Trøndelag på lenge. Og heller ikke for dette året fikk Mjøen full erstatning i første runde. Sauebøndene i Rennebu jublet forrige uke fordi erstatninger har gått i orden. Men Oppdalsbøndene har enda ikke fått svar fra Fylkesmannen. Så Mjøen og alle de andre sauebøndene på Oppdal går enda rundt i spenning om det vil gå i orden.
Vi kan ikke ha det slik, sier Eivind Såstad Mjøen. Vi må ha forutsigbarhet. Ikke har vi hørt fra Fylkesmannen om klagene på avkortinger av erstatninger i 2013 og erstatningssakene fra 2011 og 2012 står i stampe hos Klima- og Miljødepartementet. Vi har ikke hørt noe siden faglagenes møte med Klima- og Miljøminister Tine Sundtoft 20. august i år. Jeg føler dette er et samrøre uten like. Hva hadde en seksjonsleder i Miljødirektoratet å gjøre på faglagenes møte med Miljø- og Klimadepartementet? Jeg er skikkelig nervøs for sauenæringa, og faglaga er altfor snille! Det ble lovet kraftig endring i rovdyrpolitikken under valgkampen, men ingen endring har skjedd! I stedet ble det trumpet gjennom en ny forskrift med tilhørende føringer. Jeg føler den er helt på tvers av Krokann-dommen. Faglaga må stå på enda mer! Ikke gi dem fred! Bruk eksperthjelp for å slå tilbake på rapporter bestilt fra NINA av Miljødirektoratet! En engasjert sauebonde har talt. Og han gjør det ikke bare for seg selv. Han står på og står fram på vegne av alle i sauenæringa.
Men vi må jo avslutte det positivt, sier han. Vi er storfornøyde med årets beitesesong på Oppdal. Det er knallkvalitet på lammene, store og fine. Foreløpige rapporter tyder på at det også mangler færre lam i år enn det vi har vært vant til de senere åra. Men vi vet ikke sikkert før vi får tallene fra organisert beitebruk 1. november.
Kjell Vidar Seljevoll jobber som saksbehandler hos Fylkesmannens Miljøvernavdeling i Sør-Trøndelag. Han tar seg blant annet av søknadene om erstatning av tap av husdyr til rovvilt. Det kom mange klagesaker, relativt likelydende, fra 2013. Retningslinjene til både den gamle og den nye forskriften angir at vi skal innhente informasjon bredt, sier han, og det er blitt tydeliggjort av Krokann-dommen. Dette er arbeidskrevende, så saksbehandlingen tar lang tid. Fylkesmannen har lagt om sin praksis slik at Mattilsyn og kommunene skal få anledning til å gi den informasjonen de besitter. For 2014 kommer vi til å be om innspill fra Mattilsynet og kommune i samtlige saker som vi finner å måtte behandle etter § 8 i den nye forskriften, sier han. Og han tror det allerede nå kan forventes at Fylkesmannen ikke vil ha alle vedtak om erstatning klar 1.1.2015, selv om det legges inn lange arbeidsdager fram mot jul.
§8 er rovvilttap sannsynliggjort ved øvrige omstendigheter. Les hele forskriften om erstatning når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt.
Rovviltansvarlig i Sør-Trøndelag Bondelag, styremedlem Frank Røym, sier i en kommentar til saken at Sør-Trøndelag Bondelag tok opp sakene som angår både 2013 og 2011/2012 både politisk og innen vår organisasjon. Jeg sendte i sin tid saken om 2012/2011 over til Arne L Haugen som lovte å ta den opp med Knut Storberget, sier han. Og jeg orienterte Merethe Furuberg om sakene for 2012/2011 da jeg traff henne på et møte i Budal i sommer. Da hadde Eivind Såstad Mjøen nettopp vært i kontakt med meg. Nå skal vi se hvor vi kan sette inn trøkket, sier Røym.