Plast i landbruket

  • Tips en venn om denne siden

Rundballer

Plast er et viktig material for landbruket, men også en kilde til forurensning. Norges Bondelag jobber derfor for at mest mulig landbruksplast skal gjenvinnes.

Landbruksplast er en fellesbetegnelse for ulike plasttyper som bonden bruker i hverdagen. De vanligste er rundballeplast, PP-sekk (sekker til gjødsel, såkorn og lignende), fiberduk, solfangerfolie og hard plastemballasje som kanner, plantebrett og kasser.

Høyest mulig returandel for landbruksplast er svært viktig for næringas miljøavtrykk og omdømme. En vanlig resirkulerbar plast kan brukes 7-8 ganger før den går til forbrenning i fjernvarmeanlegg og avgir da samme mengde energi som den mengde olje man brukte innledningsvis for å lage plasten. Det har med andre ord ikke blitt borte noe energi på veien, den har bare blitt brukt mange ganger.
 

Hvor mye av landbruksplasten gjenvinnes?

I 2017 ble det omsatt 12 922 tonn landbruksplast, og 18 432 tonn ble sendt til gjenvinning. Årsaken til at plasten som leveres til retur er tyngre enn den som omsettes er i hovedsak at brukt landbruksplast inneholder en del stein, sand og lignende.

Graf som viser omsatt landbruksplast og plast levert til gjenvinning. Kilde: Jordbruk og miljø 2017, Statistisk sentralbyrå

Ifølge beregninger gjennomført av Grønt Punkt Norge tilsvarer plastreturen i landbruket en materialgjenvinningsgrad på 85,6 prosent når stein, sand og annet er trukket fra. Tilsvarende gjenvinningsgrad for plast i norske husholdninger er om lag 25 prosent.
 

Hvordan leverer man landbruksplast til retur?

Landbruksplast kan returneres gratis på returpunkter så fremt den er relativt ren for sand og stein. Hard emballasje som har inneholdt farlige stoffer må leveres tomme til gjenvinning. Her kan du se oversikt over leveringspunkter for landbruksplast.

Farget rundballeplast (rosa, blå etc.) kan leveres til returpunkt, men bør holdes adskilt fra annen rundballeplast ved levering. Årsaken er at den har andre bruksområder enn den vanlige rundballeplasten.

Nye plasttyper som er såkalt nedbrytbare kan ikke gjenvinnes gjennom Grønt Punkts returordning da de vil ødelegge kvaliteten på den resirkulerte plasten. Hvis du ønsker å kaste den nedbrytbare plasten må den leveres som restavfall.

 

Hvordan er returordningen organisert?

Innsamling av landbruksplast organiseres lokalt av bønder i samarbeid med lokale innsamlere. Det finnes ca. 230 leveringssteder for landbruksplast. Innsamlere som har inngått avtale med Grønt Punkt Norge om landbruksplast har forpliktet seg til å ta imot ferdig sortert landbruksplast uten betaling. Mange steder har innsamlerne etablert henteruter hvor plasten blir hentet. Dette er lokale tiltak, der innsamleren tar betalt for henting.

Kostnaden for innsamling og gjenvinning av landbruksplasten finansieres ved at importører (evt. norsk produsent) av landbruksplasten er medlem i Grønt Punkt Norge. Importøren/produsenten rapporterer det som importeres av plast i kilo, og betaler dermed et vederlag per kilo. Dette vederlaget er avgjørende for å drifte og videreutvikle returordningene for landbruksplast. Det er ingen medlemskostnad utover vederlaget per kilo, og rapporteringen skjer etterskuddsvis.

Selv om det finnes mange leveringssteder for landbruksplast er det dessverre fortsatt noen steder hvor det mangler tilbud om levering. Norges Bondelag jobber derfor i samarbeid med Grønt Punkt Norge for å få på plass flere og bedre leveringssteder for landbruksplast over hele landet.

 

Flere typer rundballeplast på markedet

Det eksisterer i dag flere typer landbruksplast. Den vanlige rundballeplasten er basert på olje. For å redusere miljøavtrykket til landbruket tilbyr blant annet Felleskjøpet rundballeplast basert på en stor andel fossilfri råvare fra planter som erstatter oljen. Denne plasten har de samme kvalitetene som tradisjonell rundballeplast og kan resirkuleres på vanlig måte. Prisen på denne plasten er om lag 6 kroner høyere per rundballe.

Det finnes også flere sorter nedbrytbar plast som over tid brytes naturlig ned i naturen. Per i dag produseres denne plasten blant annet av mais. Den kan imidlertid ikke leveres til gjenvinning sammen med vanlig landbruksplast, da den forringer kvaliteten på den resirkulerte plasten. Når plasten ikke kan gjenvinnes mister man store deler av miljøgevinsten.

 

Norges Bondelag mener:

  • Mest mulig landbruksplast bør leveres til gjenvinning.
  • Det må opprettes flere leveringspunkter for landbruksplast, særlig i distriktene.


Kilder: Grønt Punkt Norge, Statistisk sentralbyrå, Felleskjøpet Agri

Plastrydding i Rogaland

Bli med på nasjonal ryddedugnad i neste uke!

Publisert 

Neste uke arrangerer Hold Norge Rent den årlige «Strandryddeuka» og over hele landet arrangeres det dugnader for å plukke plast, tomgods og annet søppel. Bondelaget oppfordrer alle medlemmer til å bidra!

Klare for plastrydding

Publisert 

Våren er i anmarsj. Bondelagsleder Lars Petter Bartnes oppfordrer alle til å ta i et krafttak for å rydde plast, tomgods og annet søppel som kommer fram når snøen tiner.

Tor Jacob Solberg og rundballer

Krevede situasjon for gjenvinning av landbruksplast

Publisert 

Grønt Punkt Norge som driver returordningen har varslet at de må øke vederlaget for landbruksplast fra 1. april for å hindre at ordningen kollapser. Årsaken er i stor grad at avfallsbransjen sliter med å få avsetning på returplast.

Tor Jacob Solberg og rundballer

Fortsatt gjenvinning av landbruksplast

Publisert 

Den siste tida har det vært oppmerksomhet knyttet til at avfallsbransjen sliter med å få avsetning på gjenvunnet plast. Grønt Punkt Norge som administrerer returordningen for landbruksplast forsikrer imidlertid om at dette ikke påvirker bondens mulighet til å levere inn plast til gjenvinning.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
10
desember

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
10
desember

Styremøte

Landbrukets hus
Onsdag
11
desember

Styremøte i BS (telefonstyremøte)

Landbrukets hus

Våre samarbeidspartnere