I januar leverte Bondelaget høringssvar til Inntektsutvalget (Gryttenutvalget) om inntektsmåling i jordbruket. Høringssvaret var resultat av en grundig prosess i egen organisasjon. Bondelagets forslag tar opp i seg utviklingen som har vært i landbruket de siste tiårene, og vi foreslår å bruke reelle tall, mens Inntektsutvalget bruker beregninger og setter forutsetninger. Med våre forslag kan vi få et tallgrunnlag som er egna til å gi et tall for gjennomsnittlig inntekt i jordbruket, og som bønder og myndigheter har tillit til. Les Bondelagets høringssvar her, eller lytt til kortversjonen på 9 minutter i Landbrukspodden. Her kan du lese om hvordan Norges Bondelag vil måle inntektene i jordbruket.

Etter høringsfristen har Bondelaget presset på for å få saken oversendt til behandling i Stortinget i tide for at nytt tallgrunnlag kan benyttes i jordbruksforhandlingene 2024.

Allerede første uka etter nyttår ble satsingen «Bærekraftig landbruk og verdiskapning i nord» lansert av daværende landbruksminister Sandra Borch. Satsingen er en oppfordring av jordbruksavtalen hvor staten og faglagene ble enige om å igangsette et områderettet tiltak for landbruket i Nord-Norge. – Målet med satsingen er å stoppe den negative utviklingen vi har sett over mange år, og utvikle jordbruket. Tiltakene må komme hver enkelt bonde til gode, slik at de treffer godt og nytter, sa leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming.

Landbrukets klimakalkulator opplevede en vekst i antall brukere på nesten 200 prosent siden august 2021. Klimakalkulatoren er satsingsområde nummer én i landbrukets klimaplan. 1. januar 2023 hadde 4903 personer gjort innlogging i kalkulatoren. Under det årlige klimatoppmøtet 1. mars i år hadde 7000 logget seg inn i kalkulatoren.

De nye nordiske kostholdsrådene (NNR) har vært nøye diskutert og Bondelaget mener at de ikke skaper tillit. – Vi etterlyser bedre metodikk, mer forankring i nasjonale forhold og bedre vurdering av bærekraft. Dette skaper ikke tillit, sa 1. nestleder i Norges Bondelag, Egil Chr. Hoen i januar i år. I august i år kom nyheten om at kostholdsrådene kun skal baseres på helseeffekten av maten. Dette er bra, mener Norges Bondelag. – Både helse og bærekraft er viktig, og begge deler bør være en del av både kostholdsdebatten og landbruksdebatten. Jeg mener det er lurt å holde rådene adskilt, sa Gimming.

I februar i år bestemte Borgarting lagmannsrett seg for å åpne lisensfelling av ulv innfor ulvesona. Bondelaget har hele tiden ment at Stortingets vedtak åpner for å regulere bestanden også innenfor ulvesonen i samsvar med bestandsmålet. – Jeg håper dette er siste gang vi må igjennom slike rettslige runder ut fra forståelse for de som lever med ulv tett innpå seg, og Stortingets vedtak, sa Erling Aas-Eng. Saken gikk likevel helt til Høyesterett, som i mai i år også ga medhold i at ulvebestanden i ulvesonen kan reguleres ved lisensjakt. Dette bør sette en viktig standard.

Vi har oppnådd mye på viltforvaltning og rovdyr, blant annet utvikdet jakttid på grågås og fri jakt på hjortekalver. Både gås og hjort står for store beiteskader på eng. Vi har også fått til endringer som gjør felling av både villsvin og jerv enklere.

Kostnadene til strøm var veldig høye også i vinter. Etter påtrykk fra Bondelaget kom nyheten om at regjeringen viderefører strømstetten til landbruket ut 2024. – Dette skaper helt nødvendig forutsigbarhet for norsk matproduksjon i en urolog tid, sa Gimming i februar. Videreføringen innebærer at dagens øvre forbruksgrense på 60 000 kWt per måned for jordbruksforetak opprettholdes, og sikrer at primærprodusenter i jordbruket får en kompensasjon som dekker 80 prosent av strømkostnadene over 70 øre per kWt opp til forbrukstaket.

Helt på tampen av mars kom gladnyheten til over 100 fruktbønder som vinteren 20/21 fikk ødelagt mer enn 100.000 frukttrær på grunn av kulde. Alle disse kan nå søke om støtte til opprydding og nyetablering. Dette er et resultat av et godt, seigt og utrettelig arbeid fra Vestfold og Telemark Bondelag med flere.

I mars satte forhandlingsutvalget i Norges Bondelag av to dager til å høre på innspill fra til sammen 51 organisasjoner og virksomheter som ville komme med innspill før årets jordbruksforhandlinger. Samlet gir innspillene en god pekepinn på hva som rører seg rundt om i næringa. Innspillene er med på å danne grunnlaget for hva som prioriteres i kravet.

Jordbrukets krav til jordbruksoppgjøret ble levert inn i slutten av april. I årets krav var det inntekt, melk, Nord-Norge og velferd som var de viktigste områdene. 16. mai var en avtale i årets jordbruksoppgjør i boks, og her kan du lese hva avtalen innebærer – kort fortalt. – Bonden trenger inntektsvekst, og denne avtalen bidrar til det, sa Gimming. Jordbruksavtalen innebærer kompensasjon for sviktende inntekt i 2023, kostnadsdekning, inntekt som andre og inntektsløft for 2024 som til sammen gir økte inntektsmuligheter på 111.000 kroner per årsverk.

Bondelaget gikk inn i årets jordbruksforhandlinger med en særlig prioritering av melkeprodusentene. Denne prioriteringen synes også igjen i den inngåtte jordbruksavtalen. Avtalen løfter melkeproduksjon med økt melkepris, økning i budsjettstøtte og kostnadsreduserende tiltak. Investeringsvirkemidlene øker for omlegging fra båsfjøs, og velferdsordningene styrkes. Det gjøres også endringer for å øke andelen eid melkekvote.  Slik er avtalen for melkeprodusenter.

Et annet grep som påvirker melkeprodusentene, er fjerning av distribusjonstilskuddet som går til de som produserer og distribuerer flytende produkter (Q-meieriene og Røros meieriet). Dette har vært en del av de konkurransefremmende tilskuddene i meierisektoren, og Bondelaget har vært tydelig på at dette tilskuddet ikke trengs i dagens konkurransesituasjon. 

Bionova har det også vært mye snakk om. I mai i år kom nyheten om at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2023 styrker Bionova med 40 millioner kroner. På tampen av august i år kom en budsjettlekkasje fra regjeringen, hvor de varsler at det bevilges 50 millioner kroner til Bionova. I tillegg til disse 50 millionene, er det 143 millioner kroner over post 70 til Bionova, samt 222 millioner kroner over jordbruksavtalen.

Forsommeren var veldig tørr i Sør-Norge, mens det er de nordligste fylkene som har fått oppleve tørken på ettersommeren. Store nedbørsmengder, ekstremvær og flom har satt bønder på prøve, og våtest har det vært i Innlandet og Viken. Flere møter med Landbruksminister Borch på forsommeren ga uttelling i helt nødvendige tørketiltak, som blant annet endring i krav for å få tilskudd, og dispensasjon i krav om fôropptak på beite. https://www.bondelaget.no/nyhetsarkiv/nodvendige-torketiltak

Etter ekstremværet Hans i august, ba Bondelaget om raske tiltak for flomrammede bønder. Vi fikk viktige gjennomslag, som oppdaterte satser for produksjonssviktordningen og hjelp til å skaffe grovfôr. Her har vi samlet mye info og tiltak om flom og tørke.

I dette arbeidet har lokale bondelag gjort en uvurderlig jobb, med å berge fôr og utstyr for å begrense skadene.