Nye kostholdsråd (NNR): -Skaper ikke tillit
Norges Bondelag har sendt høringssvar på en av artiklene om bærekraft som skal danne grunnlag for nye nordiske kostholdsråd. – Vi etterlyser bedre metodikk, mer forankring i nasjonale forhold og bredere vurdering av bærekraft. Dette skaper ikke tillit, sier Egil Chr. Hoen, 1.nestleder i Norges Bondelag.
Norges Bondelag har nå sendt høringssvar på bærekraftsartikkel nummer to fra NNR (Nordic Nutrition Recommendations 2022). Dette er en av fem bakgrunnsartikler på bærekraftsområdet som er med og danner grunnlaget for anbefalingene som kommer fra NNR-komiteen. De nye ernæringsråd skal ikke bare vurdere sunnhet og helse, men skal for første gang også ta opp bærekraftperspektivet. Anbefalingene skal legges fram i juni og vil danne grunnlag for de norske kostrådene som Helsedirektoratet har ansvar for å følge opp.
I sitt høringssvar er Bondelaget blant annet tydelige på mangelfull redegjørelse for hvilken vitenskapelig metodikk som er brukt. Dokumentet er gjennomgående negativ til animalsk produksjon, og er samtidig gjennomgående positiv til plantebaserte produksjoner.
- For å støtte opp om kostholdsrådene så må man ha tillit til prosessen, metoden og det faglige grunnlaget som de bygger på. I artikkelen om bærekraft reagerer vi blant annet på ubalansen i vurderingene av animalsk produksjon kontra plantebasert produksjon. Alle sider ved bærekraft miljø, sosial og økonomisk – må med. Helhetsperspektivet mangler, så langt har klimaaspektet blitt vektlagt, sier Egil Chr. Hoen.
Les om NNR på Helsedirektoratetes side.
Matsikkerhet helt utelatt
FNs matorgan, FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations), trekker frem matsikkerhet som en viktig del av bærekraftperspektivet i matproduksjon. De peker på at folkeøkning og globale klimaendringer gjør at vi må bruke ressurser i alle land for å produsere mat. Å sørge for mat til egen befolkning er en rett og plikt alle land har, mener Hoen.
- I Norden ligger forholdene godt til rette for husdyrproduksjon og fôrproduksjon. Vi peker på de positive effektene av grasproduksjon og husdyrhold som karbonlagring, biologisk mangfold, binding av jord og albedoeffekt. Disse sidene ved produksjonene er utelatt, sier Hoen.
Tankegangen rundt bærekraftig matproduksjon er noe mange bønder kjenner seg igjen i. Det dreier seg om å bruke jorda og naturresursene i et sirkulært kretsløp i et evighetsperspektiv.
- Samtidig må matproduksjon være økonomisk bærekraftig. Å ha en løpende matproduksjon over hele landet er en trygghet for både beredskap og matsikkerhet. Da er det helt naturlig at også matsikkerhet er en del av vurderingene i utarbeidelsen av de nye kostholdsrådene, mener Egil Chr. Hoen.
Bondelagets bærekraftstrategi for norsk matproduksjon kan du lese her