Det er kun helseeffekten av maten som skal legges til grunn for nye kostholdsråd, ikke miljøeffekt og bærekraft. Rådene skal tilpasses norske forhold. Det sa statssekretær i Helsedepartementet Ole Henrik Bjørkholt på Arendalsuka, til Nationen.

Bjørn Gimming i Norges Bondelag mener dette er gode signaler. – Både helse og bærekraft er viktig, og begge deler bør være en del av både kostholdsdebatten og landbruksdebatten. Jeg mener det er lurt å holde rådene adskilt. Da er det lettere for forbruker å orientere seg, og ta valg basert på matens påvirkning på egen helse, og ikke på hvilket klimaavtrykk maten setter, sier Bjørn Gimming.

– Både helse og bærekraft er viktig, og begge deler bør være en del av både kostholdsdebatten og landbruksdebatten. Jeg mener det er lurt å holde rådene adskilt. 

Bjørn Gimming

Utarbeidelsen av nye nordiske kostholdsråd har lenge vært en het potet. For første gang har bærekraft blitt vurdert som en del av kunnskapsgrunnlaget for nye kostholdsråd. Bondelaget har vært kritiske fordi de ikke tar med hele bredden av bærekraft, kun det som knytter seg til miljø. Kostholdsrådene blir stikk i strid med regjeringas mål om økt sjølforsyning,  mente Bondelaget da de nordiske rådene ble lagt fram i juni.

Forslagene til de nye nordiske kostholdsrådene tar ikke inn hele bredden av bærekraft, og legger heller ikke vekt på positive effekter fra landbruket, som karbonopptak og biologisk mangfold fra beitebruk. Bondelaget har stilt spørsmålstegn ved kunnskapsgrunnlaget, akkurat slik regjeringa i Sverige har gjort. Vi har oppfordret den norske regjeringa å gjøre som svenskene.  – Skal man først innlemme bærekraft må hele bredden inn. Både økonomisk, sosial og miljømessig. Og man må ta utgangspunkt i lokale forhold, sa Gimming da.

Nå har regjeringa altså tatt ut vurderingene knyttet til miljø og bærekraft, og skal ha dette i et eget kapittel. – Vi ønsker en diskusjon om bærekraft i full bredde. Hva som er bærekraftig må påvirke hvordan vi driver landbruket. Det er lurt å holde det adskilt fra kostholdsrådene, sier Gimming.  

– Hele debatten rundt rådene kan også bidra til å redusere legitimiteten til innholdet og dermed også svekke tilliten folk har til rådene, sier Gimming.