I forbindelse med Bondelagets innspill til dyrevelferdsmeldingen har vi bestilt notater fra AgriAnalyse for å vite noe om størrelsesorden for kostnader ved enkelte dyrevelferdstiltak som er løftet i den offentlige debatten om dyrevelferd. – Vi ønsker å være åpne om funnene, slik at bønder og beslutningstakere får innsikt i kostnadssiden ved dyrevelferdstiltak før dyrevelferdsmeldingen skal behandles, sier Bodhild Fjelltveit, 2. nestleder i Norges Bondelag.

Notatene er utarbeidet som interne notater med innspill fra organisasjoner og varemottakere i landbruket, med utgangspunkt i eksempler og gitte forutsetninger. Forutsetningene som legges til grunn er avgjørende for regnestykkene, som vil kunne bli både høyere og lavere for det enkelte gårdsbruk. – En del velferdstiltak kunne være svært kostbare eller arbeidskrevende å gjennomføre, eller de kan ha utilsiktede bieffekter på miljø, dyre- og folkehelse, sier Hilde Lyby Wærp i AgriAnalyse, og legger til at det er derfor viktig at samfunnet i fellesskap er i stand til å gjøre begrunnede vurderinger av hvilke tiltak som kan være hensiktsmessige, hvor mye man er villig til å betale for dem, og hvordan kostnadene skal fordeles.

Her er notatene fra AgriAnalyse: 

Arbeidsnotatene er ikke fulle utredninger, og det tas i notatene ikke stilling til hvorvidt tiltakene totalt sett bør anbefales eller frarådes. Notatene ligger til grunn for Bondelagets 3. og 4. innspill til stortingsmeldingen, der vi tar stilling til hvilke tiltak vi anbefaler og hvilke vi fraråder.

Selv om notatene var beregnet for internt bruk velger vi nå å offentliggjøre innholdet. Målet med åpenheten er å bidra til at den pågående debatten, der dyrevelferdsmessige, samfunnsøkonomiske og politiske vurderinger omkring Norges fremtidige dyrevelferdsarbeid må sees i sammenheng for å lykkes med dyrevelferdsarbeidet. – Vi skal lykkes med å utvikle dyrevelferden i landbruket, og da må samfunnet ha en plan for finansiering der tiltak går utover bondens økonomiske bæreevne, sier Fjelltveit.