Melkebøndene har vært gjennom et meget tøft år i 2023 med en sterk inntektsnedgang fra 2022. Vi hører historier om mange bønder som har slitt med lønnsomheten over mange år. Særlig opplevdes likviditetssituasjonen svært krevende utover høsten 2023. Når produksjonstilskuddet kom i februar 2024, gikk hele eller det meste av tilskuddet til å betale regninger.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag prioriterer økonomien i melkeproduksjonen høyt i sitt felles krav i årets jordbruksoppgjør.

Produksjonsøkonomi

Over tid har en større andel av inntekta til melkeprodusentene kommet gjennom produksjonsuavhengige tilskudd, som husdyrtilskudd, beitetilskudd og driftstilskudd. Samtidig har mange variable kostnader steget mye, særlig kraftfôr, slik at stimulansen til produksjon er svekket. Kvotefyllingen er lav, og har blitt lavere de siste årene. Dette kan ha sammenheng med at dekningsbidraget pr produserte liter er svekket. Sjøl om forklaringen på svak respons på økt forholdstall er sammensatt av flere forhold, er det viktig å merke seg en redusert produksjonsvilje hos mange melkebønder.

Den enkleste måten å bedre produksjonsøkonomien på, er å øke prisen. Jordbruket krever at målprisen for melk økes med 44 øre pr liter fra 1. juli. Vi kunne gjerne tenkt oss en enda større økning i melkeprisen, men dersom den økes for mye, kan melkeproduktene miste konkurransekraft, og salgssvikt og volumnedgang kan bli resultatet.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag krever i år at det innføres et grunntilskudd på melk på 34 øre pr liten utbetalt løpende hver måned gjennom melkeoppgjørene. For å bidra til at likviditetssituasjonen for melkebøndene skal bedres allerede inneværende år, kreves dette innført allerede 1. juli, samtidig med målprisøkningene. Dette forutsetter at det vedtas en tilleggsbevilgning i 2024, men det vil raskt kunne gi landets melkebønder et tydelig signal om bedre framtidsmuligheter i næringa.

Det kreves samme økning i målpris og grunntilskudd på geitemelk.

Andre tiltak for melkeprodusentene

Selv om produksjonsøkonomien er høyt prioritert i år, er det også viktig å ta vare på små og mellomstore melkebruk i hele landet. Disse tiltakene vil treffe alle produsenter:

  • Husdyrtilskuddet for andre storfe enn ku, øker med 400 kr/dyr.
  • Driftstilskuddet øker med 40.000 kr/foretak i sone 5, 6 og 7 og med 5.000 kr/foretak i de laveste AK-sonene
  • Tilskuddet på små og mellomstore bruk øker med 1.300 kr/ku for 6 til 23 kyr, og satsen reduseres med 1068 kroner/ku for 24 til 50 kyr.
  • Utmarksbeitetilskuddet økes med 400 kr/dyr
  • Det generelle beitetilskuddet økes med 150 kr/dyr. 
  • Satsene og tak for tilskudd til avløsning ferie og fritid økes med 6 prosent
  • Arealtilskudd for grovfôr økes med fra 20 til 40 kr/dekar, mest i de høyeste sonene
  •  Satsene for distriktstilskudd kjøtt øker med 0,50 kr/kg i sone 4 og 1,00 kr/kg i sone 5.
  • Tilskuddet til veterinære reiser øker betydelig
  • Tilskudd til genbevaringsverdige raser øker med 102 kr/storfe

Jordbruket krever også økte satser for alle velferdsordningene. Dette kommer også melkeprodusentene til gode.

Produksjonsøkonomi i andre produksjoner

Årets krav inneholder også en styrking av produksjonsøkonomien i andre produksjoner. For de produktene som har målpris, er dette det viktigste virkemiddelet. Andre målprisøkninger:

  • Mathvete økes med 20 øre pr kg
  • Andre kornslag økes med 10 øre pr kg
  • Poteter økes med 40 øre pr kg
  • Epler og 10 grønnsaker økes med 6,5 prosent

For kjøtt, egg og mange andre produkter avtales ikke prisene i jordbruksoppgjøret. Her legges det til grunn en prognose for prisutvikling, og økningen her omtales i kravet og beregningene som «økte priser på varer uten målpris».

For kjøttproduksjonen kreves det økninger i flere tilskudd som utbetales pr kg:

  • Grunntilskudd sau og geit økes med kr 2 pr kg
  • Pristilskudd ull og skinn økes med kr 5 pr kg
  • Distriktstilskuddene pr kg kjøtt økes i sone 4 og 5

For grøntsektoren kreves det betydelig økning i pristilskuddene til epler, pærer, plommer, kirsebær, moreller, pressfrukt, andre bær, industribær, tomat, slangeagurk og salat. Pristilskuddet til potet og grønt i Nord-Norge kreves økt med 1 kr pr kg, og det er krav om et nytt pristilskudd til industripotet på kr 25 øre pr kg. Det kreves også innført pristilskudd for økologiske produkter av potet, grønnsaker, frukt og bær.

Høyt kostnadsnivå på innsatsfaktorer

Norsk landbruk er fortsatt preget av kostnadseksplosjonen i 2022. Prisene på mange innsatsfaktorer har fortsatt å stige eller har stabilisert seg på et høyt nivå. Det har vært krevende, og for mange produkter har det ikke vært mulig, å ta ut kostnadsveksten gjennom økte priser i markedet. Det har derfor vært mange tydelige innspill fra medlemmene i Bondelaget på at å styrke den løpende produksjonsøkonomien er viktig.  

Jordbruket leverte sitt felles krav til årets jordbruksoppgjør 26. april. Statens tilbud er ventet 6. mai og da får vi svaret på hvordan staten vil prioritere.