Landbruks- og matdepartementet har invitert til en tredje innspillsrunde i arbeidet med ny stortingsmelding om dyrevelferd. Departementet har bedt om innspill som utdyper vurderinger som tidligere er sendt inn, samt konkrete forslag til tiltak for å utvikle dyrevelferden ytterligere. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag står begge bak dette tredje innspillet, som du kan lese her i sin helhet.  I Innspillet peker vi på hva som bør være retningsgivende for å ytterligere forbedre dyrevelferden for produksjonsdyr, og hva som skal til for å lykkes. De viktigste tiltakene for å bedre dyrevelferden ble omtalt i vårt første innspill (du finner det her).

Bodhild Fjelltveit er andre nestleder og fagansvarlig for dyrevelferd i styret i Norges Bondelag. Hun løfter fram helheten som styrken i Bondelagets tredje innspill. – Vi har kommet med konkrete forslag til løsninger i alle produksjoner, sier hun.

Bodhild Fjelltveit, sauebonde og 2. nestleder i Norges Bondelag.

Mange målkonflikter

Fjelltveit advarer mot å se på forslagene som en liste å plukke løsninger fra. – Dette henger sammen. I tillegg til bonden som viktigste enkeltfaktor for dyrevelferden, vil dyras fysiske levemiljø og tilgang til ressurser og miljøberikelser påvirke velferden, sier Fjelltveit. Samtidig som for eksempel tilgang til økt areal vil kunne legge enda bedre til rette for god dyrevelferd, må regelverk sees i lys av at matproduksjon er samfunnskritisk infrastruktur. – I landbruket er matproduksjon formålet med dyrehold, og tilpasninger i driftsformer og dyras levemiljø gjøres for å ivareta flere hensyn. Disse hensynene kan være motstridende, sier Fjelltveit, og nevner utegang som et eksempel: - Tilgang på utearealer kan være en berikelse for dyra under gitte forhold og bidra til mer naturlig adferd, men utsetter samtidig dyra for mer smittepress av sykdommer, og kan dermed spille negativt inn på dyrehelse og matsikkerhet. Vær og underlag kan også gjøre forholdene for dyra utrivelige utendørs. Alle sider ved tiltakene må legges til grunn i videreutviklingen av dyrevelferd i norsk husdyrproduksjon, slår Fjelltveit fast.

– Det er viktig at beslutningstakere har kunnskap om mulig utilsiktede negative dyrevelferdseffekter og målkonflikter ved ulike tiltak som fremmes. Uten innsikt bommer de – selv med de beste intensjoner.

Bodhild Fjelltveit

Dyrevelferd handler om hvert dyrs individuelle opplevelse av å mestre miljøet det lever i, i den kroppen dyret har, med det stellet det får. Fjelltveit oppsummerer: – Generelt mener Norges Bondelag at det er viktig med god dyrevelferd på beite, og riktig å videreutvikle dyrevelferden inne, med miljøberikelser, variert miljø, og oppstallingsforhold som gir økt trivsel og stimulerer til naturlig adferd. Økt areal er et svært kostbart dyrevelferdstiltak. Forslag og reservasjoner er begrunnet både dyrefaglig og agronomisk, og målkonflikter er belyst, men er ikke uttømmende.  

For Bondelaget ligger det som en forutsetning at matproduksjon er hensikten med dyreholdet, og at matproduksjon er en samfunnskritisk funksjon. – Ettersom akademia og dyrevernorganisasjoner detaljert beskriver ulike tiltaks effekt på dyrevelferd, tror vi at det er ekstra viktig at noen belyser målkonflikter. Målkonflikter kan stå i veien selv om hensikten er god, påpeker Fjelltveit.

I det videre arbeidet vil det være viktig at fagmyndigheten gjør gode konsekvensanalyser slik at ulike hensyn som må veies opp mot hverandre kommer tydelig fram. Der departementet mener det er aktuelt å foreslå nye tiltak eller endring i regelverk må meldingen belyse effekt på dyrevelferd, hvordan tiltakene vil kunne slå ut økonomisk i produksjonen, samt hvordan dette skal kompenseres slik at opptrappingsplan for inntektene i landbruket kan gjennomføres.

Noen av forslagene fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, som er beskrevet i innspillet:

  • Dyrevelferdsprogram i alle produksjoner
  • Bedre veterinærtilgang
  • Alle fjørfe bør ha tilgang til miljøberikelser i form av stimulerende innredning og spiselige/manipulerbare elementer.
  • Arealkrav til sau: alle sauebruk som har under 1,2 kvm/søye må ha har en velferdsplan, om hvordan de legger til rette for god dyrevelferd.
  • Å binde fast purker er kun unntaksvis lovlig i dag. Vi foreslår at meldingen beskriver et generelt forbud mot fiksering av purker i fødebinger.
  • Fra 2034 skal alle storfe være i løsdrift. For å sikre denne overgangen, må det gis nok investeringsmidler til omlegging til løsdrift. 
  • Økt areal er et kostbart tiltak for å bedre dyrevelferden. Kvaliteten på arealet er viktigere enn størrelsen. For å bedre dyrevelferden gjennom endringer i oppstalling mener vi meldingen bør prioritere å utrede hvordan man kan innføre flere miljøberikelser og finansiere mykt underlag til alle storfe.


Slik har Bondelaget jobbet med dette innspillet

Det har vært viktig for oss å jobbe bredt i organisasjonen for å stake ut retningen i arbeidet med dyrevelferd i norsk landbruk. Både medlemmer, lokallag og fylkeslag i Bondelaget har fått muligheten til å uttale seg.

Sommeren 2022 fikk alle medlemmer med husdyr en questbackundersøkelse med spørsmål om hvordan dyrevelferden kunne videreutvikles i deres produksjon. Fylkeslagene kom også med innspill. Gjennom vinteren har Bondelaget jobbet i såkalte «jordingsgrupper». Det er arbeidsgrupper bestående av bønder med erfaring og god innsikt i husdyrproduksjon. Bøndene som har jobbet i jordingsgruppene ble plukket ut med bakgrunn i forslag fra fylkeslagene, og representerer alle landets fylker.

– Jordingsgruppenes erfaring, kunnskap og vurderinger har vært avgjørende for arbeidet vårt. Jeg vil særlig takke dem for et godt stykke arbeid, sier Fjelltveit som selv har sau, men som ikke har deltatt i noen av jordingsgruppene.

I sommer ble det arrangert fagwebinar som utgangspunkt for høring i fylkeslagene, og mange lokallag ble involvert i fylkenes arbeid. – Vi ser av innspill fra fylkeslagene at bønder både kan og vil dyrevelferd, sier Fjelltveit.

I tillegg til å legge til rette for innspill gjennom medlemsdemokratiet, har Bondelaget vært opptatt av å lytte til og bruke kunnskapen i landbrukets organisasjoner  og Animalia. De ulike perspektivene og rollene i verdikjeden vil totalt sett gi beslutningstakere økt innsikt i hvordan marked, praktisk husdyrproduksjon, avl og målkonflikter kan påvirke hva som skal til for å lykkes med videre utvikling av dyrevelferden i landbruket.