Jordbrukets krav - kort fortalt

Inntekt

Når det gjelder inntekt er det viktig å fortsette snuoperasjonen i norsk landbruk ved å redusere inntektsgapet til andre grupper betydelig. Dette er viktig for både å ha folk til å gjøre jobben med å produsere mat, samtidig som vi opprettholder et landbruk over hele landet. I årets forhandlinger må det tas flere grep for å legge til rette for sterkere inntektsvekst og følge opp ambisjonene i Hurdalsplattformen. Forhandlingsvalget i Norges Bondelag krever derfor:

• At tetting av inntektsgapet til andre grupper i samfunnet kommer på 120.000 kroner per årsverk i årets jordbruksoppgjør.
• En kompensasjon på 888 millioner kroner for sviktende inntektsutvikling og sterke lønnsvekst enn forutsatt.
• En inntektsramme på 6,9 milliarder kroner for 2024.
• Kravet gir grunnlag for en inntektsvekst på 171.300 kroner per årsverk.

HER KAN DU LESE HELE KRAVDOKUMENTET

Melk

Fundamentet for et landbruk i hele landet er melkeprodusentene, som nå har store økonomiske utfordringer. De har blitt truffet av mange negative effekter samtidig med fallende volum, svak prisutvikling, økende renter og økte kostnader. Derfor har dette jordbruksoppgjøret en sterk prioritering av melk. 

• Norges Bondelags forhandlingsutvalg krever en økning i målprisen for melk på 33 øre literen fra 1. juli 2023. I tillegg økes målprisen ytterligere med 4 øre literen knyttet til fjerning av distribusjonstilskuddet i PU fra 1. januar 2024.
• Innføre distriktstilskudd på melk til sone A og en økning i distriktstilskudd for alle gir en gjennomsnittlig effekt tilsvarende 55 øre per produsert liter.
• Økt tilskudd i alle soner, husdyrtilskudd og tilskudd til små- og mellomstore melkebruk.

Norges Bondelags forhandlingsutvalg krever at det må legges opp til en videreført og forsterket investeringssatsing som inneholder følgende:

• Målretting og fornying av føringene for IBU-midlene i jordbruksavtalen og IBU-forskriften. Hovedgrep er:
• Heve maksimalt tilskudd fra 40 til 50 prosent av kostnadene. 60 prosent ved omlegging av løsdrift til storfe.
• Øvre grense for tilskuddet heves fra 3,5 millioner kroner til 5 millioner kroner per prosjekt. 6 millioner kroner for omlegging av løsdrift for storfe.
• Bevilgningsramme for IBU-midler settes til 1.300 millioner kroner. Dette er en økning på 149,5 kroner.

Nord-Norge

Over lang tid har de tre nordligste fylkene hatt en høyere avgang i både landbruksforetak og jordbruksareal i drift enn landet totalt. Et landbruk i nord er viktig både for bosetting og matberedskap i en urolig verden. Vi står nå ved et veiskille for å opprettholde både produsentmiljø, slakteri og veterinærtilgang. Derfor mener forhandlingsutvalget i Norges Bondelag det er viktig å satse på de tre nordligste fylkene.

• Norges Bondelags forhandlingsutvalg krever at taket på IBU-tilskudd fjernes i Nordland, slik som i Troms og Finnmark. Tilskuddsandelen økes til inntil 50 prosent (60 prosent til løsdrift av storfe) for alle de tre nordligste fylkene.

I tillegg krever Norges Bondelags forhandlingsutvalg at:

• Distriktstilskuddet for melk i sonene som dekker Nord-Norge økes fra 78 øre literen til 107 øre literen. Tilskuddet gis for 85 prosent av produksjonen.
• Distriktstilskuddet for kjøtt i Nord-Norge økes med 4 kroner per kilo for storfe/lam og 1 krone for gris.
• Distriktstilskuddet for egg økes med 21 øre per kilo i Nord-Norge
• Driftstilskudd melk i Nord-Norge økes med 130.000 kroner.
• Driftstilskuddet for ammeku i Nord-Norge økes med 25.000 kroner for foretak med over 40 ammekyr og 625 kroner per dyr for foretak for under 40 ammekyr.
• Distriktstilskuddet for potetproduksjon i Nord-Norge økes og utvides til å gjelde grønt.
• Områdetiltaket for bærekraftig matproduksjon og verdiskapning i nord videreføres.

Norges Bondelags forhandlingsutvalg krever også at arbeidet med en handlingsplan for grønt i Nord-Norge følges opp med midler til å gjennomføre de anbefalte tiltakene innenfor områdetiltaket for bærekraftig matproduksjon og verdiskapning i nord.

Velferdsordninger

Gode velferdsordninger er viktig for at bønder skal holde ut i næringa og for å rekruttere nye. Det er viktig at også bønder kan leve moderne liv med både fritid, familieliv og sykdomsordninger.  Derfor mener forhandlingsutvalget i Norges Bondelag det er viktig at velferdsordningene styrkes.

Forhandlingsutvalget i Norges Bondelag krever følgende:

• Avløsning ved sykdom m.m.: Dagens sats på 2.100 kroner dagen økes med 500 kroner til 2.600 kroner
• Sykepengeordningen: 38,1 millioner kroner i ordningen i 2024.
• Avløsning ved ferie og fritid: Økning i satsene på 7,5 prosent. Maksimalt tilskudd heves med 53.420 kroner per foretak til 150.000 per foretak. Dette gir et bevilgningsbehov på 363 millioner kroner ut over Landbruksdirektoratets prognose.
• Tidligpensjon: Satsene økes med 10 prosent fra 105.000 kroner til 115.720 kroner for enbrukerpensjon, og fra 168.320 kroner til 185.150 kroner for tobrukerpensjon.
• Tilskuddet til landbruksvikarordningen økes med 15.600 kroner til 210.000 kroner per årsverk.
• Det må etableres en engangsutbetaling ved familieforøkelse på 50.000 kroner.
• Det settes av 3 millioner kroner til foreslåtte justeringer i regelverket for avløserordningen ved sykdom/fødsel mv., og for tidligpensjonsordningen.
• Det etableres ei partssammensatt arbeidsgruppe som utreder ytterligere endringer i regelverket for avløsning ved sykdom, fødsel mv. Det er ønskelig at Nav bidrar til utredningsarbeidet. Gruppa ferdigstiller arbeidet sitt i jordbruksforhandlingene 2024.

Kravet inneholder også en rekke andre prioriteringer som forhandlingsutvalget mener er viktig for å ta vare på og videreutvikle et landbruk over hele landet.