Onsdag var store deler av norsk landbruk samlet til det årlige klimatoppmøtet i regi av Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Ett av hovedtemaene var status for klimaarbeidet i landbruket.

– Vi har inngått en klimaavtale med staten som sier noe om vår forpliktelse. Denne avtalen gir forutsigbarhet for næringa samtidig som det er tøffe mål, sa lederen av Norges Bondelag, Bjørn Gimming.

Han var også innom spydspissbøndene i Norges Bondelag, som er spydspisser for klimakalkulatoren.

– Bondelaget har en fantastisk gjeng med spydspissbønder som forteller om hvordan de jobber med klima på sin gård. Det er inspirerende å høre hva disse gjør, med sin produksjon. Klimaarbeidet i landbruket innebærer ikke ta vi har en fastitløsning for alle norske gårder, men krever individuelle tilpasninger på hver enkelt gård, sa Gimming.

Videre fortalte han at han har store forventninger til regjeringas satsing på Bionova.

– Klimaarbeidet i jordbruket er ikke gratis, der må fellesskapet stille opp med finansiering hvis vi skal få fart på arbeidet. Bionova vil være et av våre viktigste verktøy for å finansiere opp de klimatiltakene som jordbruket skal iverksette, fortalte han.

7000 klimaberegninger

På møtet orienterte Bondelaget om de åtte punktene i klimaplanen og hva som er status så langt i planperioden. Det første punktet i klimaplanen er utrulling av klimakalkulatoren og økt satsing på klimarådgivning.

– Ved utgangen av februar 2023 hadde 7000 tatt i bruk klimakalkulatoren. Vi har et mål om at alle norske bønder skal ta den i bruk innen 2025, sa Pernille Bügel, fagansvarlig klima i Bondelaget.

Hun fortalte også at bruken av klimakalkulatoren varierer mye fra fylke til fylke, og at antall brukere av kalkulatoren har økt betydelig mot slutten av 2022 og inn i 2023..

– Vi tror dette blant annet har sammenheng med at Tine innførte sitt bærekraftstillegg på 2 øre per liter melk til de som tar i bruk klimakalkulatoren, sa hun.

Punkt 5 i klimaplanen er bedre bruk av gjødsla og god agronomi.

– Gjennom RMP og SMIL gis det støtte til det flere løsninger som bidrar til å kutte utslipp fra gjødsel og jord på gårdsnivå. Det er en økt interesse og etterspørsel etter klimasmart spredning og mineral og husdyrgjødsel blant annet fordi dette også gir økonomisk utbytte og bedre utnyttelse, sa Bügel.

Line Meinert Rød fra Landbruks- og matdepartementet og leder av regnskapsgruppa for klimaavtalen, var også innom klimakalkulatoren i sitt innlegg.

– Kalkulatoren er veldig viktig. Man skal kunne få verifisert mest mulig av det som kommer fram i klimakalkulatoren som en del av klimaregnskapet. God agronomi er godt klimaarbeid, sa Meinert Rød.