Dette er produksjonsregulering
Produksjonsregulering er en regulering av produksjonen, altså at man tilpasser hvor mye som blir produsert av en vare. Og hvor mye som blir produsert av en vare er veldig viktig for et marked i balanse.
– Pris er det viktigste virkemidlet for å balansere tilbud og etterspørsel i alle markeder, men i landbruket har man fått unntak fra hovedregelen om at man ikke har lov til å samarbeide om pris. Og det unntaket er knyttet til primærproduksjonen altså hos bonden. sier Pettersborg, næringspolitisk sjef i Norges Bondelag.
Hun forteller videre at innenfor det unntaket man har, også bruker markedsregulering.
– Markedsregulering kan tilpasse hvor mye varer som kommer på markedet. Når vi nå vet at det er lagt mye kjøtt på et reguleringslager, så er det et markedsreguleringstiltak, sier Pettersborg.
HØR LANDBRUKSPODDEN OM PRODUKSJONSREGULERING HER
Tilbake til produksjonsregulering og hvorfor det er viktig.
– Det er viktig for hvordan man kan få et marked i balanse. Altså at det er samsvar mellom hvor mye som etterspørres og hvor mye som produseres. Det legger igjen til rette for best mulig pris for bonden.
Sigrun Pettersborg, næringspolitisk sjef i Norges Bondelag
Hun nevner eksempel med frukt og grønt som har kort holdbarhet. Da ødelegges markedet fullstendig hvis alt er modent på én gang og markedet oversvømmes av varer.
Hva er Norges Bondelags rolle når det gjelder produksjonsregulering?
– Leder i Bondelaget sitter i Omsetningsrådet, og disse har myndighet til å bevilge penger til markedsreguleringstiltak og produksjonsregulerende tiltak, forteller Pettersborg.
Nå har vi også signalisert at vi vil opprette et produsentråd for å bidra til at alle følger markedsregulators råd om å ta ned sin produksjon av storfe og svin. Men hun legger til at det er markedsregulator som har ansvar for å ha prognoser for markedet, og både se hva som trengs og vurdere hvilke tiltak som man bør gjennomføre.
Sigrun Pettersborg, næringspolitisk sjef i Norges Bondelag
Pettersborg forteller at det gjennom regelverk kan etableres andre produksjonsregulerende tiltak, men at dette ikke ligger til Omsetningsrådet.
– På melk er det kvoter og innenfor svin og fjørfe er konsesjonsgrense også produksjonsbegrensende. Dette er ikke frivillig. Når det etterlyses produksjonsregulerende tiltak er det stort sett kvoter som blir nevnt. Det må reguleres og håndheves av staten. Kvoter for sau eller storfe har også vært oppe til debatt, men det er stor forskjell på å regulere melk og levende dyr, sier Pettersborg
Konsekvenser av produksjonsregulering
Produksjonsregulering kan være positivt for å tilpasse tilbudet, men har ingen innvirkning på etterspørselen. Inngripende tiltak som kvoter på kjøttproduksjonen har også andre konsekvenser, som kvotekostnader og det vil bli vanskeligere å utvikle gården og etablere seg i landbruket. En kvote på storfekjøtt vil også ha påvirkning på melkeproduksjonen siden en stor andel av kjøttet kommer derfra.
Et annet eksempel på et nytt produksjonsregulerende tiltak er todelt omsetningsavgift på egg. Dette er et tiltak som faglaga og markedsregulator sammen har spilt inn til departementet. Tiltaket går ut på at eksisterende produsenter har en lavere omsetningsavgift enn nye produsenter, og skal bidra til redusert nyetablering i et marked i ubalanse. For å gjennomføre et slik tiltak kreves lovendring.
