I Norge har vi landbruk over hele landet, fra sør til nord, fra ytterst ved kysten til høyt oppe i fjellbygdene. Landbruksnæringa bidrar sterkt til at bygdene er attraktive steder å bo og arbeide. Gjennom åpne kulturlandskap, med stier og ferdselsveier, god forvaltning av skog og mark, og jakt og fiske gir landbruket betydelige verdier til lokalsamfunnet. Et aktivt landbruk over hele landet er avhengig av at det blir lagt til rette for at den enkelte bonde skal kunne utnytte gardens ressurser til matproduksjon og tjenester knyttet til produksjonen av mat.

Lokalt eierskap til naturressursene, gode markedsordninger og et sterkt importvern som bidrar til å opprettholde markedet for norske landbruksvarer, er ei forutsetning for ytterligere næringsutvikling med tilknytning til landbruket.

Norske bønder skaper nye arbeidsplasser gjennom å utnytte gårdens samla ressurser, enten det er innen bygdeturisme, energiproduksjon, Inn på tunet-aktiviteter, spesialisert matproduksjon, utmarksutnyttelse eller annen type næringsvirksomhet som snøbrøyting, vedsalg og salg av tjenester til hytteeiere.

Bygdenæringer bidrar til verdiskaping og variert kompetanseutvikling og fører til økt sysselsetting i lokalsamfunnet og på gården. Denne typen næringsutvikling er en mulighet til å utvikle gårdsbruket som arbeidsplass. Bygdenæringene har de beste forutsetningene for å lykkes dersom det tradisjonelle landbruket står sterkt. Landbruket og disse næringene er gjensidig avhengig av hverandre, og de er avhengig av stabile politiske rammevilkår. Lokalt eierskap til naturressursene, gode markedsordninger og et sterkt importvern som bidrar til å opprettholde markedet for norske landbruksvarer, er ei forutsetning for ytterligere næringsutvikling med tilknytning til landbruket.

Norges Bondelag mener:

  • For å utvikle bærekraftige tilleggsnæringer trenger vi forutsigbare rammevilkår, god lønnsomhet og investeringsevne, kunnskap og rådgivning.
  • Vi må sikre lokalt eierskap til ressursene, slik at verdiskaping basert på natur og kulturressurser forankres lokalt.
  • Vi må arbeide for gode støtteordninger og kapitalinstrumenter for etablerer og gründere i landbruket
  • Offentlig og privat kapital bør kunne samvirke og utfylle hverandre overfor gründere i landbruket
  • Risikokapital må bli gjort tilgjengelig og til samme pris i næringssvake strøk som i landet ellers
  • Geografisk utjevning og lik tilgang til kompetanse, kapital, tjenestetilbud og infrastruktur, uavhengig av bosted, er viktig.
  • Regelverket må i større grad tilpasses små gründervirksomheter