Gården som ressurs
Det som er bra for det tradisjonelle landbruket, er også bra for gründerbonden, påpekte Arild Bustnes under høring av gründermeldinga i næringskomiteen.
Norges Bondelag har gitt innspill Stortingets næringskomité sin behandling av gründermeldinga Meld.St.31 Garden som ressurs- marknaden som mål.
- Se høringa i Stortingets Nett-TV. (1:35 ut i sendinga)
Bønder og grunneiere har i alle år lett etter måter å utnytte gårdens materielle og menneskelige ressurser på. Meldinga gir en god beskrivelse av utviklingstrekk, virkemidler og rammevilkår, og den synliggjør på en god måte potensialet som ligger for videre vekst og verdiskaping.
Markedsordningene viktig for lokalmatprodusenter
- Det som er viktig for oss er å få fram at alt henger sammen med alt. For å utvikle bærekraftige tilleggsnæringer trenger vi forutsigbare rammevilkår, god lønnsomhet og investeringsevne, kunnskap og rådgivning, sa næringspolitisk sjef i Norges Bondelag Arild Bustnes.
At den tradisjonelle jordbruks- og skogbruksproduksjonen er grunnlaget for tilleggsnæringene er tydelig vektlagt i stortingsmeldinga. Gode og fortutsigbare rammevilkår for den tradisjonelle produksjonen av mat, fiber og bioenergi er avgjørende for at næringsdrivende kan videreutvikle sin virksomhet innenfor ulike tilleggsnæringer. I meldinga er koblingen eksemplifisert med produsenter av lokal ost. Med mjølkeproduksjon som basis må en kunne levere den delen av produksjonen en ikke foredler selv til meieri på vanlig måte, og samtidig bruke TINE som distributør av osten til markedet. Samvirkebaserte markedsordninger er derfor viktige for produsenter som vil satser på videreforedling og utsalg av lokalmat og matspesialiteter.
- Bærebjelkene i landbrukspolitikken er like viktig for bønder som skal drive tilleggsnæringer som de som skal drive tradisjonelt. En politikk som fortsatt gir landbruk over hele landet, en variert bruksstruktur tilpasset brukets egne arealressurser er suksesskriterer og for grunderbonden fordi det gir gode produsentmiljøer og opprettholder basisproduksjonen, fortalte Bustnes, og la til at det som er bra for tradisjonelt landbruk er også bra for grunderbonden.
Det norske markedet er kjøpesterkt og kvalitetsbevisst. Matspesialiteter, gardsturisme, laksefiske, Inn på tunet. Å utvikle nye tjenester og produkter krever kunnskap og kapital. Mange produsenter har god erfaring med å gå sammen og danne samvirker. Gode eksempler på dette er Rørosmat, Valdres Rakfisk, Inn på tunet i Hedmark og Trøndelag.
Lokalmat har en gledelig utvikling i omsetningen, med økning i dagligvarebutikk på 17 prosent i 2014, pluss økt omsetning via Bondens Marked.
I innspillet til næringskomiteen pekte Norges Bondelag på noen forhold som er viktig for å lykkes som gründer i landbruket:
- Tilgang til kapital og investeringsstøtte. Investeringsstrategiene må være tilpassa både de som har til mål å skape arbeidsplasser for familien og de som har ambisjoner om vekst utover det. Målet for mange som satser på næringsutvikling på garden er å skape sysselsetting og inntekt for familien, slik at en ikke er avhengig av arbeid utenom bruket. Norsk landbruk er et familielandbruk og det må ligge til grunn for utforminga av virkemidlene også innafor utvikling av nye næringer.
- Kompetanse og markedsadgang. For å lykkes med næringsutvikling er det viktig med kompetanse både på produktet som skal produserer og ikke minst mot markedet som skal nås. Det er viktig med fokus også på alternative salgskanaler som Bonden marked som er et viktig for å nå ut i markedet. I denne sammenheng vil vi også få påpeke viktigheten av de ulike fagspesifikke organisasjonene som gjør en viktig jobb for næringsutøverne i landbruket.