Gården som ressurs

Av Guro Bjørnstad,
  • Tips en venn om denne siden

Det som er bra for det tradisjonelle landbruket, er også bra for gründerbonden, påpekte Arild Bustnes under høring av gründermeldinga i næringskomiteen.

Kari Marte Sjøvik og Arild Bustnes under høringa i Stortingets næringskomite. Foto fra Stortingets Nett-TV.

Norges Bondelag har gitt innspill Stortingets næringskomité sin behandling av gründermeldinga Meld.St.31 Garden som ressurs- marknaden som mål.

Bønder og grunneiere har i alle år lett etter måter å utnytte gårdens materielle og menneskelige ressurser på. Meldinga gir en god beskrivelse av utviklingstrekk, virkemidler og rammevilkår, og den synliggjør på en god måte potensialet som ligger for videre vekst og verdiskaping.

Markedsordningene viktig for lokalmatprodusenter

- Det som er viktig for oss er å få fram at alt henger sammen med alt. For å utvikle bærekraftige tilleggsnæringer trenger vi forutsigbare rammevilkår, god lønnsomhet og investeringsevne, kunnskap og rådgivning, sa næringspolitisk sjef i Norges Bondelag Arild Bustnes.

At den tradisjonelle jordbruks- og skogbruksproduksjonen er grunnlaget for tilleggsnæringene er tydelig vektlagt i stortingsmeldinga. Gode og fortutsigbare rammevilkår for den tradisjonelle produksjonen av mat, fiber og bioenergi er avgjørende for at næringsdrivende kan videreutvikle sin virksomhet innenfor ulike tilleggsnæringer. I meldinga er koblingen eksemplifisert med produsenter av lokal ost. Med mjølkeproduksjon som basis må en kunne levere den delen av produksjonen en ikke foredler selv til meieri på vanlig måte, og samtidig bruke TINE som distributør av osten til markedet. Samvirkebaserte markedsordninger er derfor viktige for produsenter som vil satser på videreforedling og utsalg av lokalmat og matspesialiteter.

- Bærebjelkene i landbrukspolitikken er like viktig for bønder som skal drive tilleggsnæringer som de som skal drive tradisjonelt. En politikk som fortsatt gir landbruk over hele landet, en variert bruksstruktur tilpasset brukets egne arealressurser er suksesskriterer og for grunderbonden fordi det gir gode produsentmiljøer og opprettholder basisproduksjonen, fortalte Bustnes, og la til at det som er bra for tradisjonelt landbruk er også bra for grunderbonden.

Det norske markedet er kjøpesterkt og kvalitetsbevisst. Matspesialiteter, gardsturisme, laksefiske, Inn på tunet. Å utvikle nye tjenester og produkter krever kunnskap og kapital. Mange produsenter har god erfaring med å gå sammen og danne samvirker. Gode eksempler på dette er Rørosmat, Valdres Rakfisk, Inn på tunet i Hedmark og Trøndelag.

Lokalmat har en gledelig utvikling i omsetningen, med økning i dagligvarebutikk på 17 prosent i 2014, pluss økt omsetning via Bondens Marked.

I innspillet til næringskomiteen pekte Norges Bondelag på noen forhold som er viktig for å lykkes som gründer i landbruket:

  • Tilgang til kapital og investeringsstøtte. Investeringsstrategiene må være tilpassa både de som har til mål å skape arbeidsplasser for familien og de som har ambisjoner om vekst utover det. Målet for mange som satser på næringsutvikling på garden er å skape sysselsetting og inntekt for familien, slik at en ikke er avhengig av arbeid utenom bruket. Norsk landbruk er et familielandbruk og det må ligge til grunn for utforminga av virkemidlene også innafor utvikling av nye næringer.
  • Kompetanse og markedsadgang. For å lykkes med næringsutvikling er det viktig med kompetanse både på produktet som skal produserer og ikke minst mot markedet som skal nås. Det er viktig med fokus også på alternative salgskanaler som Bonden marked som er et viktig for å nå ut i markedet. I denne sammenheng vil vi også få påpeke viktigheten av de ulike fagspesifikke organisasjonene som gjør en viktig jobb for næringsutøverne i landbruket.

Les hele innspillet til næringskomiteens behandling.

5 fakta om kjøtt og klima

Klimadiskusjonen nærmer seg full forvirring og det er vanskelig å vite hva som er riktig. Her har vi samlet 5 fakta om kjøtt og klima.

Ulv, lovendring og Bernkonvensjonen

MDG frykter at et lovforslag som skal presisere adgangen til lisensjakt på rovdyr, kan føre til at Norge bryter internasjonale avtaler. Det er feil. Juridisk sjef og advokat i Norges Bondelag, Erlend Stabell Daling, forklarer.

Fakta og følelser om rovdyr

Syns du rovdyrsituasjonen kan være en kompleks og forvirrende sak? Vi har snakket med Erling-Aas eng, rovdyransvarlig i Norges Bondelag for å få litt mer oversikt.

Pelsdyr: Får full erstatning

Norges Bondelag og flere andre har arbeidet intenst for å få regjeringen til å skifte mening så de berørte bøndene skal få en rettferdig erstatning. Tirsdag kom avgjørelsen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere