Klima og landbruk

  • Tips en venn om denne siden

Flom i Utvik, juli 2017

Menneskeskapte klimaendringer truer verdens matsikkerhet. For å møte klimautfordringen må norsk landbruk fortsette arbeidet for å utvikle gode løsninger for et klimasmart landbruk og bidra til økt matsikkerhet på verdensbasis.

Verdens befolkning er sterkt økende og vil nå 9 milliarder innen 2050. Dette betyr økt forbruk og økende press på arealer, natur og ressurser. For å unngå alvorlige konsekvenser for verdens matsikkerhet må menneskeskapte klimaendringer begrenses, samtidig som matproduksjonen økes.
 
Norsk jordbruk er i dag en av verdens mest klimasmarte matprodusenter. Som en av få næringer har jordbruket kuttet klimagassutslippene over flere tiår– med 5,3 % bare siden 1990. Viktige suksessfaktorer har vært systematisk og langsiktig avlsarbeid, god dyrehelse, fôrutvikling samt mer treffsikker gjødsling. 
 

Bondelagets klimastrategi

Den mest oppdaterte samlingen av kunnskap om mulige klimatiltak i sektoren finnes i rapporten «Klimaendringer og Landbruk» fra februar 2016. Rapporten viser at det er mulig å gjøre norsk landbruk enda mer klimasmart. Les mer om rapporten «Landbruk og klimaendringer»
Som en av få næringer har jordbruket kuttet klimagassutslippene over flere tiår– med 5,3 % bare siden 1990.

I 2015 vedtok årsmøtet i Norges Bondelag en resolusjon for et mer klimasmart landbruk. Resolusjonen ble utarbeidet med bakgrunn i rapporten Klimasmart og bærekraftig matproduksjon og vektlegger blant annet behov for nye investeringsvirkemidler med klimafordel og bedre rådgivningsverktøy tilpasset ulike produksjoner og driftsvilkår på hvert enkelt gårdsbruk.

 


Felles klimaløft i landbruksnæringen

I 2016 ble prosjektet «Klimasmart Landbruk» etablert. Gjennom «Klimasmart Landbruk» vil en samlet næring tilrettelegge for mer klimaeffektiv norsk matproduksjon. Dette arbeidet vil først og fremst skje gjennom utvikling av bedre systemer for dokumentasjon og beregning av potensialet for redusert klimaavtrykk på hvert enkelt gårdsbruk, samt bedre tilrettelegging for deling av kunnskap i næringen. 
 
Det er stor variasjon fra gårdsbruk til gårdsbruk hvilke klimagrep som passer. I tillegg registreres ikke de fleste klimagrep som i dag gjøres på norske gårdsbruk. Klimasmart Landbruk har som formål å utvikle et nytt system og verktøy for å beregne klimaavtrykk og registrere klimakutt tilpasset hvert enkelt gårdsbruk, både med hensyn til produksjon og størrelse. Verktøyet skal være grunnlaget for effektiv og målrettet beslutningsstøtte for å ta gode klimavalg tilpasset det enkelte gårdsbruk. Prosjektet organiseres som et eget samvirke og eies av flere landbruksorganisasjoner og samvirker. Les mer om «Klimasmart Landbruk».
 

Inngått klimaavtale

I juni 2019 inngikk Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag en klimaavtale med regjeringe. Avtalen er ambesiøs med klare mål om å redusere klimagasser og øke opptaket av karbon i jordbruket de neste ti årene. Partene forpliktet seg til å redusere jordbrukets samla klimagassutslipp med 5 millioner tonn CO2-ekv. fra 2021-2030.

Med avtalen har vi fått et mål om at flest mulig tiltak for utslippskutt og økt opptak av karbon i jordbruket fra nå skal bokføres. I dag blir et fåtall av klimaløsningene med i utslippsregnskapet for jordbruket.

Økt selvforsyning og landbruk over hele landet ligger til grunn i avtalen, og er i samsvar med Stortingets mål. Les mer om klimaavtalen her.

 

Norge Bondelag mener:

  • Klimarådgivning på hvert enkelt gårdsnivå og dokumentasjon av klimakutt er en viktig del av landbrukets klimaløsning.
  • Det bør opprettes en fondsordning for klimainvesteringer i jordbruket som gir skattefordel ved investeringer som gjør gårdsdriften mer klimasmart.
  • Norsk landbruk bør bli fossilfritt innen 2030. Dette innebærer at
  1. Gården skal drives fossilfritt. Olje til oppvarming skal fases ut. Fossil diesel til drivstoff skal fases ut og erstattes av fornybare alternativer.
  2. Norske bønder skal velge klimasmarte innsatsfaktorer når de handler inn bl.a. kjøretøy, plast, mineralgjødsel, byggemateriale, energiløsninger.
  3. Næringen skal stille krav til våre varemottakere om klimasmart transport av mat fra gården til foredling og videre til forbrukerne.

Relaterte artikler

Signering av klimaavtale. Foto: Kaja Schill Godager

Inngår klimaavtale for jordbruket

Publisert 

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlaget har i dag inngått en klimaavtale med regjeringa. – En viktig plattform som setter kursen for videre grønn omstilling av norsk matproduksjon, mener bondeorganisasjonene.

F.v. Lars Petter Bartnes (leder, Norges Bondelag), Ola Elvestuen (klima- og miljøminister), Olaug Bollestad (landbruks- og matminister) og Kjersti Hoff (leder Småbrukarlaget)

Krever klimasvar fra regjeringa

Publisert 

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag krever en rekke klimasvar før de kan gå videre i forhandlingene om en klimaavtale med regjeringa. – Tvingende nødvendig for å få framgang, mener bondeorganisasjonene.

Traktor i jordbrukslandskap

Forbud mot nydyrking av myr vedtatt i Stortinget

Publisert 

I dag vedtok Stortinget regjeringas forbud mot nydyrking av myr. – Vi er svært skuffa. Forbudet rammer matproduksjonen i distrikts-Norge, samtidig som klimagevinsten er høyst usikker, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Sigrid Hjørnegård

Legger CO2-fond for næringslivet på is

Publisert 

25 organisasjoner varslet i dag regjering og Stortinget at arbeidet for å etablere en miljøavtale med et tilhørende et CO2-fond for næringslivets transporter nå legges på is. Årsaken er at regjeringa ikke ønsker å etablere et CO2-fond etter NOx-fond modellen.

Ku på beite på Kjerringøy

Klimatiltak i landbruket

Publisert 

Det finnes mange forskjellige klimaløsninger som bonden kan ta i bruk på egen gård, både nå og i framtida. Noen av løsningene er allerede godt kjente og andre må utvikles videre før de kan tas i bruk.

Ammekyr på tørt beite, sommeren 2018

Grasavlingene på Østlandet halvert i 2018

Publisert 

Fjorårets tørkesommer resulterte i halverte grasavlinger på Østlandet sammenlignet med året før, viser ferske tall fra SSB. – Konsekvensene av tørka preger fortsatt hverdagen for svært mange bønder, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Stortinget

Myrforbud på stortingshøring

Publisert 

Norges Bondelag og Møre og Romsdal Bondelag var tilstede da Stortingets næringskomite avholdt høring om regjeringas forslag om å forby nydyrking av myr. Bondelaget mener forslaget er dårlig utredet og rammer distriktslandbruket i Norge.

Foreslår over 30 klimaløsninger

Publisert 

Bondelaget er i forhandlinger med regjeringa om en frivillig klimaavtale. I dag, 6. februar, er det forhandlingsmøte. - Vi har overlevert mer enn 30 forslag til klimaløsninger for jordbruket, forteller Thorleif Müller, leder i Vestfold Bondelag. – 92 prosent av Norges klimautslipp kommer fra andre sektorer enn jordbruk, men vi skal prøve å kutte der vi har ansvar. Müller ønsker seg en avtale som vil gjøre norsk jordbruk enda mer klimavennlig enn i dag, og samtidig gir et godt grunnlag for jordbruk og matindustri i Vestfold.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
10
desember

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
10
desember

Styremøte

Landbrukets hus
Onsdag
11
desember

Styremøte i BS (telefonstyremøte)

Landbrukets hus

Våre samarbeidspartnere