Klima og landbruk

  • Tips en venn om denne siden

Flom i Utvik, juli 2017

Menneskeskapte klimaendringer truer verdens matsikkerhet. For å møte klimautfordringen har vi vedtatt Landbrukets Klimaplan for 2021-2030.

Verdens befolkning er sterkt økende og vil nå 9 milliarder innen 2050. Dette betyr økt forbruk og økende press på arealer, natur og ressurser. For å unngå alvorlige konsekvenser for verdens matsikkerhet må menneskeskapte klimaendringer begrenses, samtidig som matproduksjonen økes.
 
Norsk jordbruk er i dag en av verdens mest klimasmarte matprodusenter. Som en av få næringer har jordbruket kuttet klimagassutslippene over flere tiår– med 5,3 % bare siden 1990. Viktige suksessfaktorer har vært systematisk og langsiktig avlsarbeid, god dyrehelse, fôrutvikling samt mer treffsikker gjødsling. 
 

Bondelagets klimastrategi

Den mest oppdaterte samlingen av kunnskap om mulige klimatiltak i sektoren finnes i rapporten «Klimaendringer og Landbruk» fra februar 2016. Rapporten viser at det er mulig å gjøre norsk landbruk enda mer klimasmart. Les mer om rapporten «Landbruk og klimaendringer»
Som en av få næringer har jordbruket kuttet klimagassutslippene over flere tiår– med 5,3 % bare siden 1990.

I 2015 vedtok årsmøtet i Norges Bondelag en resolusjon for et mer klimasmart landbruk. Resolusjonen ble utarbeidet med bakgrunn i rapporten Klimasmart og bærekraftig matproduksjon og vektlegger blant annet behov for nye investeringsvirkemidler med klimafordel og bedre rådgivningsverktøy tilpasset ulike produksjoner og driftsvilkår på hvert enkelt gårdsbruk.

 


Felles klimaløft i landbruksnæringen

I 2016 ble prosjektet «Klimasmart Landbruk» etablert. Gjennom «Klimasmart Landbruk» vil en samlet næring tilrettelegge for mer klimaeffektiv norsk matproduksjon. Dette arbeidet vil først og fremst skje gjennom utvikling av bedre systemer for dokumentasjon og beregning av potensialet for redusert klimaavtrykk på hvert enkelt gårdsbruk, samt bedre tilrettelegging for deling av kunnskap i næringen. 
 
Det er stor variasjon fra gårdsbruk til gårdsbruk hvilke klimagrep som passer. I tillegg registreres ikke de fleste klimagrep som i dag gjøres på norske gårdsbruk. Klimasmart Landbruk har som formål å utvikle et nytt system og verktøy for å beregne klimaavtrykk og registrere klimakutt tilpasset hvert enkelt gårdsbruk, både med hensyn til produksjon og størrelse. Verktøyet skal være grunnlaget for effektiv og målrettet beslutningsstøtte for å ta gode klimavalg tilpasset det enkelte gårdsbruk. Prosjektet organiseres som et eget samvirke og eies av flere landbruksorganisasjoner og samvirker. Les mer om «Klimasmart Landbruk».
 

Inngått klimaavtale

I juni 2019 inngikk Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag en klimaavtale med regjeringe. Avtalen er ambesiøs med klare mål om å redusere klimagasser og øke opptaket av karbon i jordbruket de neste ti årene. Partene forpliktet seg til å redusere jordbrukets samla klimagassutslipp med 5 millioner tonn CO2-ekv. fra 2021-2030.

Med avtalen har vi fått et mål om at flest mulig tiltak for utslippskutt og økt opptak av karbon i jordbruket fra nå skal bokføres. I dag blir et fåtall av klimaløsningene med i utslippsregnskapet for jordbruket.

Økt selvforsyning og landbruk over hele landet ligger til grunn i avtalen, og er i samsvar med Stortingets mål. Les mer om klimaavtalen her.

Landbrukets Klimaplan

Landbrukets Klimaplan ble overlevert til statsrådene i landbruks- og matdepartementet og klima- og miljødepartementet fredag 3. april 2020. Den er en oppfølging av klimaavtalen mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og regjeringa som ble inngått i juni 2019. 

Landbrukets Klimaplan er en viktig milepæl for norske bønder. Planen har som mål å favne om alle landets bønder, uansett produksjon. Den er laga for et framtidsretta landbruk som skal fortsette å utnytte de naturgitte ressursene Norge har.

Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag

En hel næring står samlet om planen som viser hvordan landbruket skal kutte klimagassutslipp og øke opptaket av karbon fra 2021–2030.

Landbrukets klimaplan viser til at det er mulig å oppnå jordbrukets klimaforpliktelse uten å redusere bruken av norsk matjord, svekke bosetting i distriktene eller å redusere antall kyr, sau og geiter på norske beiter. Utgangspunktet er gården og de tiltakene bonden gjennomfører. Det er stor variasjon i gårdsbruk i Norge og derfor er utgangspunktet ulikt for hvilke klimaløsninger som passer for driften.

"Vår plan peker på åtte satsningsområder med klimakalkulator og klimarådgiving, fôring og avl, fossilfri maskinpark og oppvarming, bruk av husdyrgjødsel i industrielle biogassanlegg, bruk av jorda som karbonfanger og ny teknologi. Det er plan for framtidas landbruk"

Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag

 

Åtte satsingsområder

Satsingsområde 1: Utrulling av klimakalkulator og økt satsing på klimarådgiving
Alle gårdsbruk tar i bruk klimakalkulatoren og får tilbud om klimarådgiving innen utgangen  

Satsingsområde 2: Mer klimavennlig og bærekraftig fôring, avl og friskere husdyr
Målretta innsats for bedre grovfôrkvalitet, husdyravl innen storfe, småfe og gris, friskere dyr som gir lavere klimaavtrykk og bruk av tilsetningsstoffer i fôr.

Satsingsområde 3: Fossilfri maskinpark
Fossilt drivstoff erstattes med biodrivstoff eller maskiner som går på elektrisitet, biogass eller hydrogen. 

Satsingsområde 4: Fossilfri oppvarming
Tekst: Landbruket går over til fossilfrie oppvarmingskilder. 

Satsingsområde 5: Bedre bruk av gjødsla og god agronomi
Bedre utnyttelse av gjødsla gjennom mer miljøvennlige spredemetoder, bedre lagringskapasitet og spredetidspunkt, gradvis innfasing av dekke på gjødsellager og flere småskala biogassanlegg på gårdsbruk. God drenering gir også lavere klimagassutslipp

Satsingsområde 6: Bruk av husdyrgjødsel som råstoff i industrielle biogassanlegg
Økt bruk av husdyrgjødsel til biogassproduksjon bidrar til reduksjon av klimagassutslipp både i landbruket og andre sektorer. 

Satsingsområde 7: Jorda som karbonlager
Bruk av fangvekster, biokull og beiting kan bidra til å ta karbon ut av atmosfæren og lagre det i plantebiomasse og jord. 

Satsingsområde 8: Ny klimateknologi
Utvikling og innfasing av ny teknologi som reduserer klimagassutslipp og øker lagringen av karbon. 

Relaterte artikler

5 fakta om kjøtt og klima

Publisert 

Klimadiskusjonen nærmer seg full forvirring og det er vanskelig å vite hva som er riktig. Her har vi samlet 5 fakta om kjøtt og klima.

Viktig med riktige kutt for norsk jordbruk

Publisert 

-Vi skal kutte utslipp og tar oppgaven på alvor. Samtidig er jeg bekymret for konsekvensene de foreslåtte kuttene kan få, ikke bare for jordbruket, men for landet vårt, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Vil forvalte viktige verdier

Publisert 

To unge trøndere fra sentrale deler av Trondheim har valgt å fordype seg i landbruksrelaterte tema som angår oss alle, nemlig klima og matproduksjon. Skal vi tro de unge kvinnene, er det fullt mulig å samarbeide for å finne løsninger på framtidas utfordringer.

Signering av klimaavtale. Foto: Kaja Schill Godager

Inngår klimaavtale for jordbruket

Publisert 

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlaget har i dag inngått en klimaavtale med regjeringa. – En viktig plattform som setter kursen for videre grønn omstilling av norsk matproduksjon, mener bondeorganisasjonene.

F.v. Lars Petter Bartnes (leder, Norges Bondelag), Ola Elvestuen (klima- og miljøminister), Olaug Bollestad (landbruks- og matminister) og Kjersti Hoff (leder Småbrukarlaget)

Krever klimasvar fra regjeringa

Publisert 

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag krever en rekke klimasvar før de kan gå videre i forhandlingene om en klimaavtale med regjeringa. – Tvingende nødvendig for å få framgang, mener bondeorganisasjonene.

Traktor i jordbrukslandskap

Forbud mot nydyrking av myr vedtatt i Stortinget

Publisert 

I dag vedtok Stortinget regjeringas forbud mot nydyrking av myr. – Vi er svært skuffa. Forbudet rammer matproduksjonen i distrikts-Norge, samtidig som klimagevinsten er høyst usikker, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Sigrid Hjørnegård

Legger CO2-fond for næringslivet på is

Publisert 

25 organisasjoner varslet i dag regjering og Stortinget at arbeidet for å etablere en miljøavtale med et tilhørende et CO2-fond for næringslivets transporter nå legges på is. Årsaken er at regjeringa ikke ønsker å etablere et CO2-fond etter NOx-fond modellen.

Ku på beite på Kjerringøy

Klimatiltak i landbruket

Publisert 

Det finnes mange forskjellige klimaløsninger som bonden kan ta i bruk på egen gård, både nå og i framtida. Noen av løsningene er allerede godt kjente og andre må utvikles videre før de kan tas i bruk.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
21
april

Kornkonferansen 2021

Oslo Kongressenter, Youngs gate 21, Oslo
Onsdag
22
april

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte

Landbrukets hus

Våre samarbeidspartnere