Klimaplanen er en videreføring av klimaavtalen mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og regjeringen som ble inngått i juni 2019. En avtale som ble inngått for å gi næringen større forutsigbarhet i det videre klimaarbeidet, og som angir landbrukets klimaforpliktelse. Avtalen gir landbruket og regjeringen en felles plattform for videre arbeid for utslippskutt og opptak av karbon.

De fire hovedmålene for jordbrukspolitikken er de overordnede rammene for klimaavtalen. Matsikkerhet og beredskap, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og et bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser. 

Landbrukets klimaplan legger vekt på at det er mulig å oppnå jordbrukets klimaforpliktelse uten å redusere bruken av norsk matjord, uten å svekke bosetting i distriktene og uten å redusere antall kyr, sau og geiter på norske beiter.

Dette er en felles plan for en samlet næring. Den ble vedtatt i april 2020 og er grunnlaget for næringas videre klimajobb og arbeid med å innfri klimaavtalen. Klimatiltakene som jordbruksorganisasjonene er ansvarlige for skal utgjøre en vesentlig andel av den samlede klimaforpliktelsen i avtalen.

De ni satsingsområdene i klimaplanen er:

Klimakalkulator og klimarådgivning

Avl og friskere husdyr 

Klimavennlig fôring

Fremtidsrettet agronomi

Fossilfri maskinpark

Fossilfri oppvarming

Husdyrgjødsel i biogassanlegg 

Jorda som karbonlager og arealbruk

Klimarisiko og klimatilpasning 

Flere klimatiltak fanges ikke opp i det offisielle klimaregnskapet per i dag. Gjennom klimaavtalen med regjeringen er det opprettet et eget teknisk beregningsutvalg som har ansvar for at slike tiltak skal synliggjøres i regnskapet.

Landbrukets klimaplan behandles av representantskapet i Norges Bondelag, og vil bli revidert og oppdatert hvert tredje år, samt årlige statusoppdateringer.