Bedre bruk av gjødsla og god agronomi

Landbrukets Klimaplan ble overlevert til statsrådene i landbruks- og matdepartementet og klima- og miljødepartementet fredag 3. april. Den er en oppfølging av klimaavtalen mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og regjeringa som ble inngått i juni 2019. 

Landbrukets Klimaplan er en viktig milepæl for norske bønder. Planen har som mål å favne om alle landets bønder, uansett produksjon. Den er laga for et framtidsretta landbruk som skal fortsette å utnytte de naturgitte ressursene Norge har.

Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag

I en serie nettsaker går vi dypere i de åtte forskjellige temaområdene i Klimaplanen, og ser praktisk på hvordan du som bonde kan bli enda mer klimaeffektiv. Som regel vil gode klimatiltak være ensbetydende med god agronomi.

Vi har snakket med Svein Skøyen, Prosjektleder i Klimasmart Landbruk, Norsk Landbruksrådgiving, og Jon Ansten Johansen, som eier Øvre Berger gård på Kråkstad sammen med kona Mina.

Utnytt husdyrgjødsla og mineralgjødsla bedre

Jon Ansten Johansen lastet ned klimaplanen i forrige uke, og ser at en del av tiltakene best kan realiseres av industrien eller større aktører, men at det innenfor hvert område finnes en rekke grep han som bonde kan sette ut i livet uten videre selv.

Hvordan kan jeg utnytte ressursene på best mulig måte? Hvordan kan jeg ruste gården min for neste generasjon? Jeg tenker på dette hele tida. Bedre bruk av gjødsla er et av områdene jeg som bonde virkelig kan bidra på.

Jon Ansten Johansen, Øvre Berger gård

Svein Skøyen i NLR opplever at bønder generelt forstår verdien av å utnytte gjødsla best mulig, men er klar på at det finnes praktiske utfordringer:

Vi har å gjøre med store volumer som skal håndteres på kort tid. Optimal bruk av gjødsel har også økonomiske sider. På den annen side kommer det stadig entreprenører som kan gjøre jobben raskt, og det finnes også en del tilskuddsordninger.

Svein Skøyen, Prosjektleder Klimasmart Landbruk, Norsk Landbruksrådgiving

Lagringskapasitet er essensielt

Jon ville utnytte gjødsla si best mulig, og bygget i 2015 en gjødselkum med ett års lagringskapasitet. - Med den nye kummen på 2500 m3 kan jeg spre gjødsla best mulig, sier Jon Ansten.

Prosjektleder Svein Skøyen i Norsk Landbruksrådgiving bekrefter at spredetidspunktet er svært viktig. - For å kunne bestemme spredetidspunktet selv, trenger man god lagerkapasitet, påpeker han. - Ellers må man spre når lageret er fullt, og da kan man bomme med timingen. Han viser som eksempel til at enkelte bønder tømmer hele kummen om høsten for å få kapasitet. Dette er svært lite gunstig.

Ta en gjødselprøve

Svein påpeker at man må spre i henhold til hva plantene har bruk for. For husdyrgjødsel kan det være litt vanskelig, da man ikke eksakt vet næringsinnholdet i gjødsla. Det finnes standardverdier man kan bruke, men avhengig av hvordan man forer, hvor mye vanninnblanding det er og sånt varierer det fra gård til gård. NLR tar analyser, enten på stedet, eller ved at bønder sender inne prøver. Det koster noen hundre kroner.

Sett tak på gjødselkummen

Klimaplanen påpeker at gjødselkum med tak må være et mål. Da dempes fordamping som skaper ammoniakkutslipp. Dekke er også forventet å holde tilbake utslipp av metan.

Jon har ikke tak over kummen sin per i dag, men har fått et tilbud fra en lokal entreprenør på 250.000 kroner, og ser frem til å sette i gang med dette.

Det har vært ekstremt mye nedbør de siste par vintrene. Dette øker volumet i kummen, og reduserer næringsinnholdet. Tak over kummen vil redusere utslippene vesentlig, og er et godt eksempel på at klimatiltak er god agronomi.

Jon Ansten Johansen, Øvre Berger gård

- Alle kummer burde ha tak, men for svinegjødsel er det mest prekært. Dette har gjøre med at det ikke danner seg en skorpe over svinegjødsla, slik at utslippene er større, forteller Svein Skøyen i NLR.

Bruk tilskuddsordningene

Det koster å bygge tak over en kum. Det finnes tilskuddsordninger her, fra Innovasjon Norge og diverse, som Landbruksforvaltningen styrer, slik at man kan få litt støtte til bedre teknologi eller klimatiltak. Det er landbrukskontoret i kommunen som er førstelinje og saksbehandler på dette, enten det er kommunale midler eller større investeringer som finansieres av Innovasjon Norge. Landbruksrådgivningen kan også være med på å prosjektere og hjelpe til.

Benytt miljøvennlige spredemetoder

Landbrukets Klimaplan påpeker at bruk av miljøvennlige spredemetoder demper tapet av ammoniakk og derav dannelsen av lystgass. Det manes derfor til økt bruk av stripespreder og raskere nedmolding ved spredning på åker. Bedre lagerkapasitet øker muligheten for å spre gjødsel i vekstsesongen. Dette gir bedre utnyttelse av nitrogenet. Bedre spredetidspunkt og bruk av miljøvennlige spredemetoder reduserer også behovet for mineralgjødsel og tilhørende lystgassutslipp.

Stripespreder på Øvre Berger gård. Foto: Mina Mjærum Johansen

Setter bort gjødselspredningen

Jon gjør det meste sjøl, men han setter bort gjødselspredningen. En entreprenør bruker slangespredning og nedfelling som får gjødsla ned i bakken. Idet tanken står ved siden av jordet, unngår Jon dessuten unødig pakking av jorda.

Det er utrolig hvor mye de får gjort i løpet av én dag. Med traktor og henger hadde jeg brukt en hel uke. Én dag er dessuten mer miljøvennlig også med tanke på drivstoff. 

Jon Ansten Johansen, Øvre Berger gård

Kalk regelmessig

Omfanget av kalking i jordbruket er redusert de siste årene og utgjør en svært liten del av jordbrukets utslipp. Samtidig kan regelmessig kalking bidra til å hente ut mer av avlingspotensialet og dannelse av lystgass favoriseres også av sur jord. Kalking kan derfor også bidra til reduserte utslipp.

Vi lager en gjødselplan for gården hvert år, og tar ut jordprøver ca. hvert 6. år. Da får vi en analyse av bl.a. pH-nivået. Blir verdien for lav, kalker vi. Vi ønsker en pH på 6,5, som er gunstig for størst mulig avlinger.

Jon Ansten Johansen, Øvre Berger gård

20-50% avlingsøkning etter drenering

Godt drenert jord er en forutsetning for god jordhelse, høyt avlingsnivå og god avlingskvalitet. Lavere vanninnhold i godt drenert jord reduserer dannelsen av lystgass.

Jon har drenert ca. halvparten av jorda si de siste fem åra. For ham, handler det om å ta ut et best mulig avlingspotensial av jorda. Han ser synlige resultater av drenering: 20-50% avlingsøkning som følge av å kunne gjøre ting til rett tid. Med god drenering kan han for eksempel ha tre avlinger gras kontra to.

Klimaplanens mål for utslippsreduksjon i perioden 2021-2030

Samlet mål for utslippsreduksjon som følge av de ulike tiltakene for bedre gjødsling er 250 000 tonn CO2-ekv. Mot 2030. For implementering av de ulike tiltakene er det lagt til grunn følgende innfasingstempo:

• Gradvis innfasing av tett dekke på gjødsellager, svin: Alle gjødsellagre har tett dekke i løpet av 2024.

• Gradvis innfasing av tørr lagring av fjørfegjødsel: All fjørfegjødsel har tørr lagring innen 2024.

• Miljøvennlige spredemetoder: Det er lagt til grunn at andelen blautgjødsel som spres med miljøvennlige metoder økes jevnt fra 0,2 i 2018 til 0,5 i 2030. Ambisiøst scenario legger til grunn utslippsreduksjon dersom andelen husdyrgjødsel som spres med stripespreder øker fra 15% i dag til 85 % i 2030.

• Bedre spredetidspunkt og lagerkapasitet: Det er forutsatt at tiltaket innfases gradvis mot 2030.