Det har vært pågang mht. spørsmål om skatte- og avgiftsmessig håndtering av inntekter og kostnader ved investering og drift av solcelleanlegg det siste året. Etter at vi uttrykte behov for faglige avklaringer fra Skatteetaten, mottok vi en generell veiledning derfra 22. oktober 2022 - du kan lese brevet i sin helhet her.  I tillegg har Skattedirektoratet nå kommet med en prinsipputtalelse 29. november 2023 hvor de tar for seg de merverdiavgiftsmessige konsekvensene av å produsere solenergi. Solcelleanlegg var også tema på Skatteetatens årskonferanse høsten 2023.

 

Skatt

I korthet så er alt salg av egenprodusert strøm skattepliktig. Hvorvidt det skal beskattes som kapital- eller virksomhetsinntekt vurderes på samme måte som ellers; en må vurdere konkret om omfang, aktivitet og overskuddsmulighet er innrettet på en måte at det anses som virksomhet.

Der hvor solcelleanlegget er anskaffet for oppvarming av bolig, vil overskuddsproduksjonen tas til inntekt som kapitalinntekt. Det skal mye til før inntekt av slikt salg kan anses som næringsvirksomhet, uttaler Skatteetaten i brevet (se lenke over).

Der anskaffelsen gjelder et anlegg som hovedsakelig er til bruk i jordbruksnæringen, vil det anses som driftsmiddel i denne næringen. Overskuddsstrøm som selges til strømselskapet vil da måtte vurderes som virksomhetsinntekt. Dersom omsetningen overstiger 30 000 kroner skal salget føres som annen inntekt (ikke inntekt av jordbruk). 

I brevet kommenteres videre tre eksempler som vi har lagt frem for etaten og som dere kan lese i brevet.

Når det gjelder valg av saldogruppe, så har vi egen fagartikkel om dette emnet, hvor også solcelleanlegg er omtalt.

 

Merverdiavgift

Når det gjelder den avgiftsmessige siden, er saken noe mer komplisert, og vi har derfor fulgt opp brevet med møte med, og innspill om saken, til Skatteetaten. I prinsipputtalelsen som kom i november (se lenke over), fikk vi endelige avklaringer.

Avklaringen i prinsipputtalelsen forenkler håndteringen av merverdiavgiften ved at man kan forholde seg på samme måte som f.eks. anskaffelser til flisfyringsanlegg mv.

Hvis bonden som investerer i solcelleanlegg er registrert for merverdiavgift (for jord- eller skogbruksvirksomhet eller annen aktivitet), og anlegget skal brukes helt eller delvis i næring, så blir det avgiftsplikt på strømsalget uavhengig av beløpsgrensen på 50 000 kroner, jf. prinsippet omtalt i Skattedirektorates fellesskriv av 15. september 2011. Det gjelder altså bare én beløpsgrense for hvert avgiftssubjekt.

På gårdsbruk vil det normalt være slik at strømforbruket skjer både privat og i avgiftspliktig næring. Dersom et solcelleanlegg produserer strøm dels til bruk i næring, dels til privat bruk, skal det iht. prinsipputtalelsen foretas en forholdsmessig fordeling av merverdiavgiften på kostnader til anskaffelse og vedlikehold av anlegget, jf. mval § 8-2 første ledd. (Begrensningen på minst fem prosent antas å gjelde her som ellers ved anskaffelser av driftsmidler til bruk delvis innenfor hhv. utenfor merverdiavgiftspliktig virksomhet, jf. mval § 8-5 tredje og fjerde ledd, uten at det er nevnt spesifikt i uttalelsen).

Strøm til bruk utenfor merverdiavgiftspliktig virksomhet, behandles på samme måte som privat bruk, og gir ikke fradragsrett.

Siden den private, evt. ikke-fradragsberettiget virksomhet, ikke har gitt fradragsrett for anskaffelsene, skal det heller ikke beregnes uttaksmerverdiavgift.

Produksjon av strøm er ikke jord- eller skogbruksvirksomhet. Ved salg av strøm for mer enn 30 000 kroner, må dette derfor behandles som annen næring, og innberettes på alminnelig mva-melding. Vær også oppmerksom på gårdbrukere som allerede er registrert for alminnelig næring og har passert grensen på 30 000 kroner på f.eks. snekkervirksomhet ved siden av gården. I slike tilfeller blir de pliktige til å ta salg av overskuddsenergi inn i alminnelig næring fra første krone.

Utfordringer ved bruk av "Solkonto"

Skatteetaten nevnte på Skatteetatens årskonferanse at strømselskapene ikke har anledning til å avregne overskuddsenergi med merverdiavgift til privat abonnenter. Hva da når innehaveren av solcelleanlegget er næringsdrivende bonde og benytter solcelleanlegget 90% i næring og 10% privat, og dermed er merverdiavgiftspliktig fra første krone av omsatt overskuddsenergi.

Vi har tatt problemstillingen opp med Skatteetaten, og vi er enige om at den næringsdrivende her burde hatt et bedriftsabonnement. Når feilen har oppstått, må en imidlertid finne en praktisk tilnærming på problemstillingen.

Har en næringsdrivende mottatt oppgjør for overskuddsenergi uten at mva. er spesifisert, er de allikevel merverdiavgiftspliktige for salget.

Det vil derfor bli feil å føre en slik inntekt på en konto i regnskapet uten mva. Måten å løse dette på må derfor bli å føre omsetningen av overskuddsenergi på en inntektskonto med merverdiavgift i regnskapet, noe som innebærer at en betaler merverdiavgift av det beløpet man faktisk har fått utbetalt.  Vi ser for oss bruk av konto «3099.2 Andre avg. pl. inntekter, høy sats» om omsetningen er under kr 30 000 og kan tas med i primærnæringen, eller konto «3000.6 Salgsinntekter handelsvarer, høy sats» om omsetningen må tas inn som annen næring. 

Dette er kun for å komme med en praktisk løsning da en strømabonnent jo ikke vil kunne få endret og reversert et abonnement tilbake i tid, og regelverket rundt dokumentasjon av inntekter ikke gir rom for å utarbeide et merverdiavgiftsbilag i tillegg til det en har fått fra strømselskapet.