Tidfesting av enkelte tilskudd og erstatninger ved produksjon av mat og fôr i jordbruket
Etter realisasjonsprinsippet skal fordel innvunnet ved overføring fra andre, inntektsføres i det året da skattyter får ubetinget rett til ytelsen. I flere konkrete tilfeller har skattepraksis åpnet for unntak fra realisasjonsprinsippet for tilskudd/omstillingsbidrag og erstatninger i jordbruket, men praksisen har ikke vært lovfestet. Høsten 2022 vedtok Stortinget å lovfeste praksisen gjennom en generell bestemmelse for tidfesting av enkelte tilskudd og erstatninger ved produksjon av mat og fôr i jordbruket. Bestemmelsen finner man i skatteloven § 14-29, og den fikk virkning fra og med inntektsåret 2022.
Hovedregelen for tidfesting av inntekter følger av realisasjonsprinsippet, jf. skatteloven § 14-2. Fordeler som innvinnes ved overføring fra andre, skal tas til inntekt når skattyter får ubetinget rett til ytelsen. Det har ikke noen betydning når utbetaling faktisk finner sted. I skattepraksis har man tidligere i flere konkrete tilfeller gjort unntak fra realisasjonsprinsippet for tilskudd/omstillingsbidrag og erstatninger som skal dekke inntektsbortfall eller kostnader i jordbruket. Unntakene har blitt gjort ved ordninger knyttet til produksjon av kjøtt, egg, melk mv. og omlegging til økologisk produksjon mv. der skattyter har mottatt engangsutbetalinger. Skattemyndighetene har gjennomgående godkjent at tilskudd/erstatning kan fordeles til beskatning over flere år eller beskatning kan utsettes til et senere år. Det har imidlertid ikke vært noen generell lovbestemmelse som stadfester praksisen.
Våren 2022 ble forslag til en generell bestemmelse i skatteloven om lovfesting av skattepraksisen sendt på høring. Stortinget vedtok lovfestingen høsten 2022 med virkning fra og med inntektsåret 2022. Den nye bestemmelsen finner man i skatteloven § 14-29.
Bestemmelsens første til tredje ledd lyder som følger:
«(1) Tilskudd eller erstatning knyttet til produksjon av mat og fôr i jordbruk og hagebruk som skal dekke inntektsbortfall, kan fordeles til beskatning med likt beløp over de årene inntekten bortfaller.
(2) Skal slike ytelser benyttes til å dekke kostnader, kan skattlegging utsettes til kostnaden påløper.
(3) Tilskudd til driftsomstilling eller erstatning som benyttes til investeringer, kan nedskrives på disse investeringene. Skattlegging kan utsettes til investeringene skjer og nedskrivning kan foretas.»
Bestemmelsens første ledd betyr at tilskudd eller erstatninger som skal dekke inntektsbortfall ved produksjon av mat og fôr i jordbruk og hagebruk, kan inntektsføres over den perioden skattyter har forpliktet seg til å ikke produsere, produsere mindre eller produsere på en annen måte. Tilskuddet eller erstatningen skal inntektsføres med like store beløp hvert år. Et eksempel på dette kan være at dersom det f.eks. blir overproduksjon av egg, kan det bli aktuelt for myndighetene å gi tilskudd til eggprodusenter slik at de ikke skal produsere egg i fem år. En skattyter får et tilskudd for ikke å produsere egg på kr 5 millioner. Tilskuddsvedtaket fattes og beløpet utbetales i sin helhet i år 1. I stedet for å ta hele beløpet til beskatning i vedtaksåret, kan skattyter ta kr 1 million til beskatning i hvert av de fem årene vedkommende ikke skal produsere egg.
Tilskudd eller erstatninger som skal dekke bestemte fremtidige kostnader, kan inntektsføres i takt med at kostnadene som tilskuddet/erstatningen skal dekke påløper, se bestemmelsens andre ledd. Dette betyr at dersom skattepliktig tilskudd som er ment å dekke fremtidige kostnader, utbetales i året før kostnadene oppstår, behøver ikke skattyter å inntektsføre tilskuddet/erstatningen i utbetalingsåret, men kan avvente inntektsføringen inntil det året kostnadene påløper. Dette kan illustreres med et eksempel. Bonden får en mye mindre gressavling enn vanlig som følge av tørke, og han har ikke nok eget høy til dyra den kommende vinteren. Han får tilskudd som skal dekke fremtidig kjøp av høy. Vedtaket om tilskudd fattes i inntektsåret, men bonden vil først kjøpe høy det kommende inntektsåret. Etter realisasjonsprinsippet skulle tilskuddet vært inntektsført i vedtaksåret, men i stedet kan bonden vente med inntektsføringen til det kommende inntektsåret da han må kjøpe høy.
Bestemmelsens tredje ledd åpner for at tilskudd eller erstatninger til omstilling som er ment å dekke investeringer knyttet til driftsomlegging, ikke behøver å bli direkte inntektsført, men kan nedskrives på investeringene. Dette kan f.eks. gjelde der det utbetales tilskudd til driftsomstilling på grunn av rovvilt. Dersom investeringene som ligger til grunn for tilskuddet ikke finner sted det året erstatningen eller tilskuddet innvilges, kan skattyter utsette inntektsføringen til et senere år da investeringen finner sted og nedskrivning kan foretas.
Kilder:
Finansdepartementets høringsnotat av 2. juni 2022 – Lovfesting av skattepraksis om tidfesting av tilskudd og erstatninger i jordbruket
Prop. 1 LS (2022-2023) – For budsjettåret 2023 – Skatter, avgifter og toll 2023 punkt 5.6 «Lovfesting av skattepraksis om tidfesting av tilskudd og erstatninger i jordbruket
Innst.4 L (2022-2023) Innstilling fra finanskomiteen om skatter, avgifter og toll 2023 punkt 18 «Lovfesting av skattepraksis om tidfesting av tilskudd og erstatninger i jordbruket»
Skatte-ABC 2023/24 «Jordbruk – allment» punkt J-2-7 «Tidfesting av inntekter og kostnader» og punkt J-2-8.63 «Tilskudd»
Bondelagets «Foran årsoppgjøret 2023» punkt 11.5 «Tilskudd ved produksjonssvikt (tidligere avlingsskadeerstatning) og andre ekstraordinære tilskudd og erstatninger ved produksjon av mat og fôr»
