Utmarkslag – Overføring av inntekter fra utleie av jakt- og fiskerettigheter til grunneierne
Utmarks-/grunneierlag som leier ut jakt- og/eller fiskerettigheter er som oftest organisert som samvirkeforetak, tingsrettslig sameie eller forening. For at samvirkeforetaket eller foreningen skal kunne leie ut jakt- og fiskerettigheter til sluttkunder, må foretaket vanligvis leie inn disse rettighetene fra grunneiere som også er medlemmer/andelshavere. Samvirkeforetaket eller foreningen må betale leie for å kunne disponere rettighetene. Betalingen skjer enten i form av vanlige leiebetalinger eller disponering av foretakets årsoverskudd. For tingsrettslige sameier er det annerledes. Her anses grunneiernes jakt- og fiskerettigheter som leies ut via sameiet, som «innskudd» i sameiet. Det tingsrettslige sameiet skal da ikke betale leie til grunneierne for å kunne disponere rettighetene, men overskudd fra utleien må fordeles mellom sameierne.
Denne artikkelen er en oppdatert versjon av vår artikkel som opprinnelig ble publisert 3. februar 2022.
Organisering av utmarkslag
Et utmarkslag kan være organisert som en forening, et tingsrettslig sameie eller et samvirkeforetak.
En forening er en selveiende sammenslutning med medlemmer som skal fremme ett eller flere konkrete formål. Mange utmarkslag er registrert som forening i Enhetsregisteret, men disse er hovedsakelig registrert før 1. januar 2013. På dette tidspunktet trådte samvirkeloven i kraft og Enhetsregisteret endret sin praksis, slik at det kun er foreninger som skal fremme ideelle eller politiske formål som fra dette tidspunktet, blir nyregistrert som forening. Foreninger som Enhetsregistret mener har økonomiske formål, f.eks. utmarkslag, blir i dag vanligvis ikke registrert som forening, men må velge en annen foretaksform. Foreninger har imidlertid ikke noen plikt til å registrere seg i Enhetsregisteret, slik at de også kan virke uten slik registrering. Når vi omtaler foreninger videre i denne artikkelen, mener vi foreninger som er registrert i Enhetsregisteret.
Et utmarkslag kan også være organisert som samvirkeforetak. Et samvirkeforetak er en sammenslutning av minst to fysiske og/eller juridiske personer, som har til formål å fremme medlemmenes økonomiske interesser gjennom deltakelse i virksomheten som brukere, leverandører eller på annen måte. Samvirkeforetakets medlemmer har begrenset økonomisk ansvar for foretakets forpliktelser utover det som medlemmene eventuelt har innskutt i andelskapital.
Alternativt kan et utmarkslag være organisert som et tingsrettslig sameie. Et tingsrettslig sameie innebærer at en eller flere eier en formuesgjenstand sammen, f.eks. en jakt- eller fiskerettighet. Et tingsrettslig sameie er ingen juridisk person, slik som for eksempel en forening eller et samvirkeforetak. Sameiet har dermed ingen rettigheter eller plikter, fordi det er sameierne som er ansvarlige. Det kan imidlertid ikke drives næringsvirksomhet med sameietingen. Hvis det drives næringsvirksomhet, er det ikke lenger et tingsrettslig sameie, men et selskap med deltakerfastsetting (ANS/DA).
Utmarkslag som leier ut jakt- og fiskerettigheter
Ofte ser vi at utmarkslag som er organisert som samvirkeforetak eller forening, er opprettet uten at det er skrevet noe i vedtektene om hvem som eier jakt- og fiskerettighetene. Det er heller ikke utarbeidet leieavtaler mellom medlem og lag. Medlemmet fakturerer ikke foretaket for utleie av jakt- og fiskerettigheter. Foretak som leier ut jakt- og fiskerettigheter til sluttkunder, opparbeider seg isolert sett et overskudd. Overskuddet fordeles mellom medlemmene uten at det skjer noen fakturering eller avregning. Det fattes heller ikke noen formell beslutning om etterbetaling til medlemmene. Med andre ord så mangler det ofte viktig dokumentasjon til bruk i regnskap og skattemeldinger.
I utmarkslag som er organisert som tingsrettslige sameier, ser vi også ofte at sameiet ikke har vedtekter eller annen skriftlig dokumentasjon som sier noe om eierskap til jakt- og fiskerettighetene som leies ut. Det tingsrettslige sameiet opparbeider seg et overskudd som fordeles mellom sameierne uten at det fattes noen formell beslutning. Dette betyr at det også i tingsrettslige sameier kan mangle dokumentasjon til bruk i regnskap og skattemeldinger.
Denne artikkelen tar for seg reglene for overføring av overskudd i utmarkslag til medlemmene/grunneierne. Dersom foretaket ikke følger de formelle reglene for utbetalinger, kan disse i sin ytterste konsekvens bli omgjort til skattepliktig inntekt hos samvirkeforetaket, foreningen eller det tingsrettslige sameiet. Søk gjerne bistand hos et regnskapskontor ved overføring av utmarkslagets overskudd til medlemmene.
Merverdiavgift ved utleie av jakt- og fiskerett
Omsetning av jakt- og fiskerettigheter er merverdiavgiftspliktig, jf. merverdiavgiftsloven § 3-11 (2) bokstav h. Dette gjelder uansett om det er grunneieren selv som omsetter jakt/fiske til sluttbruker, eller om det er foretaket som står for omsetningen. Alminnelig sats på 25 % skal benyttes. Satsen gjelder selv om grunneieren får betalt basert på antall kilo kjøtt og fisk som sluttbrukerne tar ut fra grunneierens eiendom. Det skal imidlertid ikke beregnes merverdiavgift på utleie av jakt- og fiskerettigheter på statens grunn eller i bygdeallmenninger da disse er spesifikt unntatt merverdiavgiftsplikt.
Hvis grunneier selger jakt/fiske via et samvirkeforetak/en forening, skal også omsetningen til samvirkeforetaket/foreningen beregnes med avgift. I realiteten snakker vi om at grunneier «leier ut» jakt-/fiskerettighetene til samvirkeforetaket/foreningen. Det skal beregnes alminnelig sats (25 %) på utleien.
Samvirkeforetak
Inntekter fra et samvirkeforetaks omsetning av jakt- og fiskerettigheter kan tilbakeføres til medlemmene på to måter; enten som direkte vederlag for medlemmenes utleie av jakt- og fiskerettigheter til samvirkeforetaket, eller som utdeling av foretakets årsoverskudd.
Direkte vederlag
Dersom grunneierne skal få betalt av samvirkeforetaket i form av direkte vederlag, skal medlemmene i utgangspunktet fakturere sine krav på ordinær måte. Fakturering er ofte vanskelig å få til i praksis.
Samvirkeforetaket kan i stedet avregne leien på vegne av medlemmene. Foretaket utarbeider salgsdokumentasjon som medlemmet vanligvis ville ha utarbeidet selv. Avregningen må fortrinnsvis skje før årsslutt for å kunne behandles som driftskostnader i samvirkeforetakets årsregnskap.
Hvis samvirkeforetaket skal foreta avregning, må foretaket i utgangspunktet bringe på det rene om medlemmet er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, og deretter avregne ut fra medlemmets avgiftsmessige status. Samvirkeforetaket har imidlertid mulighet til å foreta alle avregningene med merverdiavgift, uavhengig av medlemmenes avgiftsmessige status, jf. merverdiavgiftsforskriften § 15-11-1. Et samvirkeforetaks avregning med merverdiavgift forutsetter at foretaket hovedsakelig tilvirker eller forhandler produkter fra medlemmenes fiske, skogbruk eller jordbruk med binæringer, og at det er bokføringspliktig.
Disponering over årsoverskuddet
I stedet for å betale direkte vederlag kan samvirkeforetaket dele ut årsoverskuddet til medlemmene. Samvirkeloven § 26 åpner for fire ulike måter å disponere årsoverskuddet på; etterbetaling til medlemmene, avsetning til etterbetalingsfond, avsetning til medlemskapitalkonti og forrentning av andelsinnskudd eller medlemskapitalkonti. Dette er de eneste lovlige løsningene for overføring av overskudd til medlemmene. Det er ingen generell adgang til å fordele foretakets midler ellers. For at et samvirkeforetak skal kunne dele ut midler etter de lovlige løsningene, forutsettes det også at disse metodene fremgår av vedtektene og besluttes av årsmøtet. Det antas at den mest aktuelle løsningen for disponering av årsoverskuddet i et utmarkslag vil være etterbetalinger til medlemmene.
Etterbetalingene fordeles til medlemmene basert på deres andel av omsetningen/samhandlingen med foretaket. For utmarkslag uten noen formalisert omsetning mellom foretaket og medlemmene kan det ofte være vanskelig å finne det enkelte medlems omsetning med foretaket. I utmarkslag vil man imidlertid vanligvis kjenne den enkeltes prosentandel av jakt- og fiskerettigheter som medlemmet rår over, og dette vil utgjøre medlemmets andel av samhandlingen. Etterbetalingen utbetales vanligvis til medlemmene umiddelbart etter at årsmøtet har fattet sin beslutning. Etterbetalingene utbetales med merverdiavgift uavhengig av medlemmets avgiftsmessige status, og behandles enten som næringsinntekt eller som kapitalinntekt hos medlemmet avhengig av medlemmets skattemessige status.
Forening
I utmarkslag organisert som forening kan inntekter fra lagets salg av jakt- og fiskerettigheter kun tilbakeføres til medlemmene gjennom direkte vederlag. Det er ikke anledning til å tilbakeføre penger til medlemmene gjennom disponering av lagets årsoverskudd.
Direkte vederlag kan enten faktureres av medlemmene, eller foreningen kan avregne leien på vegne av medlemmene på samme måte som samvirkeforetak. Foreninger følger de samme reglene som samvirkeforetak når det gjelder merverdiavgift på avregningene. Merk at foreningen må være bokføringspliktig for å kunne utstede salgsdokument på vegne av selger, jf. bokføringsforskriften § 5-2-1.
Tingsrettslig sameie
I et tingsrettslig sameie blir grunneiernes jakt- og fiskerettigheter ansett som «innskudd» i sameiet. Dette betyr at sameiet ikke skal betale leie til grunneierne. Dersom sameiet leier ut jakt- og fiskerettigheter og eventuelt har annen avgiftspliktig omsetning for over kr 50 000 i en 12 måneders periode, må det tingsrettslige sameiet registreres i Merverdiavgiftsregisteret, og sameiets utleie av jakt- og/eller fiskerettigheter blir merverdiavgiftspliktig.
Overskudd som sameiet opparbeider fra utleie av jakt- og fiskerettigheter fordeles mellom grunneierne etter deres forholdsmessige eierandel. Den enkelte grunneiers andel av overskuddet behandles som næringsinntekt eller kapitalinntekt hos grunneieren avhengig av hans skattemessige status. Sameiet skal, som følge av at jakt- og fiskerettigheter er «innskutt» i sameiet, ikke beregne merverdiavgift ved utdeling av overskudd.
