I:             Generelt om AS som selskapsform                                                                                       

Aksjeselskap (AS) er en anerkjent og vanlig selskapsform i Norge. Et særlig kjennetegn ved aksjeselskap er at det er selskap med begrenset ansvar, dvs. at selskapets kreditorer ikke kan gå direkte på eiers formue. Eiers ansvar er derfor begrenset til innskutt egenkapital, og er sånn sett en trygg selskapsform der det er en viss risiko for at virksomheten ikke vil lykkes. Tilsvarende beskyttelse har ikke innehaver av ENK og deltakere av DA/ANS, da disse hefter personlig for selskapets gjeld.

Et aksjeselskap kan ha én eller flere eiere, i motsetning til ENK hvor det kun kan være én eier, eller DA/ANS som forutsetter to eller flere eiere.

Eier av aksjeselskapet (aksjonæren) kan også være arbeidstaker i eget selskapet, og skal da både i skattemessig og trygdemessig forstand behandles som en ordinær arbeidstaker. Lønn innberettes via A-meldingen, og det må betales arbeidsgiveravgift. Overskudd i selskapet kan tas ut som utbytte.

Ved opprettelse av aksjeselskap må det innbetales aksjekapital på minst kr. 30 000. Registrering av selskapet koster (i 2023) kr. 5 570 (elektronisk registrering)/kr. 6 797 (registrering på papirskjema).

II:            Skattemessige sider ved AS – særlig om jordbruksfradrag

Det blir en konkret vurdering hvilken selskapsform som er mest gunstig skattemessig. Dette vil bl.a. bero størrelsen på virksomhetens overskudd, om eier skal «spare» overskuddet for senere bruk, eller er avhengig å ta det meste ut som lønn, hvilke andre inntekter man evt. har, trinnskattenivå m.v.

Et skattemessig hensyn som er særlig viktig for landbruket, og som gjerne påvirker valg av selskapsform, er jordbruksfradraget. Jordbruksfradraget er et fradrag i alminnelig inntekt for skattytere som driver virksomhet innen jordbruk og hagevirksomhet. For inntektsåret 2023 utgjør det inntektsuavhengige fradraget kr. 93 000, satsen utover dette er 38 %. Maksimalt samlet fradrag utgjør kr. 195 000.

Kun personlige næringsdrivende har rett på jordbruksfradrag, eksempelvis innehaver av ENK eller deltaker i DA/ANS. Drives virksomheten i aksjeselskap, vil verken eier eller selskapet ha rett på jordbruksfradrag.

For tilleggsnæring på gården er det ikke de samme skattemessige betenkelighetene ved å velge AS som selskapsform, da disse uansett ikke gir rett til jordbruksfradrag.

III:          Produksjonstilskudd og avløsertilskudd ved ferie og fritid                            

Foretak som driver ordinær jordbruksvirksomhet kan søke om produksjonstilskudd og avløsertilskudd ved ferie/fritid. Dette er en veldig viktig inntektskilde i landbruket. Hvor mye man har rett på i tilskudd beregnes som hovedregel ut fra antall dyr per telledato/dekar jordbruksareal.

Det er ikke noe krav til organisasjonsform for å ha rett til produksjonstilskudd og avløsertilskudd ved ferie og fritid, utover at foretaket må være registrert i Enhetsregisteret og drive vanlig jordbruksproduksjon, jfr. Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket § 1.

IV:          Valg av selskapsform og velferdsrettigheter      

Om man har status som arbeidstaker eller næringsdrivende, påvirker velferdsrettighetene dine ved sykdom, svangerskap og fødsel. Eier av aksjeselskap som jobber i virksomheten og tar ut lønn er i trygdesammenheng å anse som lønnstaker. Mens innehaver av ENK og deltaker av DA/ANS er å anse som næringsdrivende. Generelt sett har man bedre trygderettigheter ved sykdom som lønnstaker enn som næringsdrivende. I landbruket er dette bildet litt annerledes.

Ved sykdom har man som lønnstaker rett på sykepenger fra folketrygden fra 1. dag med 100 % av inntektsgrunnlaget opptil 6 G (de første 16 dagene dekkes av arbeidsgiver). Som næringsdrivende har man sykepengerettigheter fra 17. dag med 80 % av inntektsgrunnlaget opptil 6 G. Det er imidlertid en særlig forsikringsordning for jordbrukere hjemlet i folketrygdloven som gjør at dette skillet ikke gjør seg gjeldende innenfor landbruket. En «jordbruker» vil ha rett på sykepenger med 100 % av sykepengegrunnlaget fra 17. dag.

Avløsertilskudd ved sykdom, svangerskap og fødsel er en særskilt velferdsrettighet for landbruket. Benytter man avløser i perioden man mottar sykepenger, svangerskapspenger eller fødselspenger, vil man kunne få dekket kostnader til avløser oppad begrenset til kr. 2 100 per dag (2023). Det man mottar fra folketrygden reduserer avløsertilskuddet tilsvarende.  En forutsetning for å ha rett på avløsertilskudd er at man har næringsinntekt jordbruk/gartneri. Driver man virksomhet i AS, og er lønnstaker, vil man ikke ha rett til avløsertilskudd.

Tidligpensjon jordbruker er en pensjon man som bonde har rett på fra man er 62 til 67 år hvis man oppfyller vilkårene for denne ordningen. Per 1.1.2023 er satsen 105 200 kroner i året for enbrukerpensjon og 168 320 kroner i året for tobrukerpensjon. For å opparbeide seg rettigheter til denne pensjonen må man være næringsdrivende bonde. Man opparbeider derfor ikke rett til denne pensjonen der virksomheten er organisert i aksjeselskap.

Les mer om tidligpensjonsordningen for jordbrukere og om avløsertilskudd på Landbruksdirektoratets hjemmeside.

VI:          Hvordan organisere landbruksdrifta i AS

Dersom man først velger å organisere landbruksvirksomheten i aksjeselskap er vår klare anbefaling at man ikke inntar selve landbrukseiendommen i selskapet. Ved salg eller opphør av virksomheten vil det utløse beskatning å ta eiendommen ut av selskapet. Legges selve eiendommen i aksjeselskap vil dette også utløse odel- og konsesjonsmessige problemstillinger.

Dersom man velger å bruke aksjeselskap som driftsform, er det vanlig at landbrukseiendommen eies personlig og at man leier ut denne til selskapet («drifts-AS"). Eier skattlegges for leieinntekten (enten som kapitalinntekt eller virksomhetsinntekt), og kan foreta avskrivninger. Selskapet får fradrag for leiekostnaden. Siden eier og AS’et er nærstående skal leieavtalen fastsettes etter armlengdeprinsippet, dvs. ordinær markedsleie.