Investeringer i fornybar energi på gårdsbruk er i vinden, både fordi kostnadene til strøm har steget mye, og fordi det fra både landbrukets og forbrukers side er et stadig økende fokus på klima og miljø. Tilskuddsordningene til fornybar energi er i utvikling. Her anbefales det at en følger med på informasjon hos f.eks. Innovasjon Norge og Enova.

Når det gjelder den skattemessige behandlingen av anlegget, har det i utgangspunktet ingen betydning hvor anlegget er montert, i eller på privat bygning, i eller på en driftsbygning, eller som et selvstendig anlegg. Det er forbruket av energi i virksomheten (over 50 prosent) som er avgjørende for aktiveringsplikten.

Ved vurderingen av hva som er privat bruk og hva som er næringsmessig bruk, regnes kårboligen som næring der det drives jord- eller skogbruksvirksomhet. Dersom kåravtalen inneholder leveranse av varme/energi så skal denne inntektsføres som leveranse av varmeenergi og fradragsføres som kårutgift. Alternativt føres energiforbruket hos kårtakerne som salg av energi mot vederlag. 

Anlegg hvor mer enn halvparten av energien skal forbrukes i virksomheten
Når man har et anlegg hvor mer enn halvparten av energien skal forbrukes i virksomheten, skal anlegget aktiveres i virksomheten og man har rett på avskrivninger for anlegget. Hvilken saldogruppe anlegget skal aktiveres i, avhenger av om formålet med energiproduksjonen er å:
1)    dekke bygningens generelle brukelighet som bygning, eller 
2)    tjene selve produksjonen som drives i bygget (dekke varme- eller energibehov i produksjonen), evt. å
3)     selge varme/energi til andre

Der formålet med anlegget er å dekke energi- og varmebehov for å tjene bygningens generelle brukelighet som bygning, skal anlegget aktiveres i saldogruppe j med 10 % avskriving. Dette kan for eksempel være anlegg for produksjon av varme eller lys i verksted eller redskapshus på gården. 

Der formålet med anlegget er å dekke energi- og varmebehov i produksjonen på gården, skal anlegget aktiveres i saldogruppe h. Dette kan for eksempel være varme- og energibehov i husdyrproduksjonen på gården for at dyrene skal produsere optimalt, eksempelvis i svin- eller kyllingproduksjonen. 

I Skatte-ABC «Jordbruk – allment» J-2-10.24.1 er bl.a. følgende omtalt mht. aktivering av fyringsanlegg/varmeanlegg: 

Fyringsanlegg hvor energiforbruket i hovedsak medgår til å dekke oppvarmingsbehov mv. knyttet til produksjonen, skal aktiveres i saldogruppe h, jf. Sktl § 14-41 første ledd bokstav h andre punktum, og avskrives med forhøyet sats etter sktl § 14-43 annet ledd. 

Det betyr at anlegg med enkel konstruksjon og evt. med mye tekniske løsninger som gjør at anlegget vil ha en kortere levetid enn andre (under 20 års antatt brukstid), avskrives med 10 %. 

Der formålet med anlegget er å selge varme eller energi til andre, skal anlegget aktiveres i saldogruppe d, som produksjonsmaskineri. Er det driftsbygninger knyttet til produksjonen må disse fordeles hensiktsmessig på saldogruppe j og h, se Skatte-ABC «Driftsmiddel – avskrivning på/ inntektsføring av saldo» D-2-6.12.3 om «Skillet mellom løsøre, faste installasjoner og bygning/ anlegg».

Rørframføringer og kabler fram til bygg
Det skilles skattemessig på selve anlegget for produksjon av energi, og på rørfremføringer og kabler fram til bygg og inne i bygg. Rørframføringer og kabler fram til bygg hvor produksjonen av energi skjer, kan under visse forutsetninger aktiveres i saldogruppe d (med 20 % avskrivning), se Skatte-ABC «Driftsmiddel – avskrivning på/ inntektsføring av saldo» D-2-6.12.3. Rørframføringer og kabler fram til bygg hvor energien skal tjene bygningens brukelighet som bygning, skal aktiveres i saldogruppe j (med 10 % avskrivning). 

Er det et kombinert bygg hvor deler av anlegget går til å dekke varmebehov i produksjonen og deler av anlegget går til å dekke bygningens brukelighet som bygning, må man skille på rørframføringer og kabler til de ulike bygningene. 

Videre tilsier ligningspraksis at det som fysisk og funksjonelt utgjør en enhet, skal aktiveres i samme saldogruppe. Her må man evt. dekomponere de ulike rørfremføringene eller kablene slik at de aktiveres etter en hovedsakelighetsvurdering ut fra hvor mesteparten av energien skal forbrukes. 

Anlegg hvor minst halvparten av energien forbrukes privat
Anlegg hvor minst halvparten av energien forbrukes privat er ikke avskrivbare. Dersom anlegget også leverer varme eller energi til virksomheten, gis det forholdsmessig fradragsrett for en andel av de totale årlige driftskostnadene (etter faktura), og også fradrag for en andel av verdiforringelse ved slit og elde. Sistnevnte vil tilsvare avskrivninger, og kan settes til forholdsmessig andel av anleggets kostpris og fordeles over anleggets antatte levetid. 

Eksempel
Anleggets kostpris: kr 1 000 000
Antatt levetid er 20 år. 
Andel av energien brukt i næring: 40 %
Årlig fradragsrett for kostnader ved verdiforringelse: kr 1 000 000 / 20 * 0,4 = 20 000
Husk at det i tillegg er fradragsrett for forholdsmessig andel av årlige driftskostnader.

Er et ikke-avskrivbart anlegg montert i kårboligen, hvor alle kostnader til vedlikehold og eventuell utskifting eller fornyelse er fradragsført på kårboligen, kan man ikke i tillegg fradragsføre andel av kostnader knyttet til næringsvirksomheten. 

Avskrivbare anlegg som også leverer energi til privat 
Hvis et avskrivbart anlegg også leverer energi til privat bruk, skal eieren fordelsbeskattes for uttaket. Fordelsbeskatningen gjøres til markedsverdi per kwh til privat. Når man skal fastsette markedsverdien mener vi at man kan bruke prisen per kwh ekskl. nettleie, siden dette gjenspeiler den prisen produsenten ville oppnådd ved salg i markedet. Et solcelleanlegg gir mest energi i måneder av året hvor strømprisen historisk sett har vært lav. Her vil det være riktig å bruke sesongpris for markedsverdi. Forbrukerrådet har oversikt over strømpriser på www.strompris.no. 

Kombinerte bygg – hvor skal bygget aktiveres? 
Har man et kombinert bygg, som for eksempel består av flisfyringsanlegg med fyrrom, silo og lager for flis, i tillegg til et redskapshus/verksted, må det vurderes hva som utgjør hoveddelen av bygget. Utgjør flisfyringsdelen mer enn 50 % av arealet, skal bygget aktiveres etter reglene for fyringsanlegget. Utgjør redskapshuset mer enn 50 %, skal bygget aktiveres etter reglene for redskapshuset. 

 

Kilder: 
Skatte-ABC

 vindkraftproduksjonen:https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/prinsipputtalelser/leieinntekter-fra-vindkraftproduksjon/