7. april var Nord-Trøndelag Bondelag samlet om sitt første styremøte. På dagsplanen sto blant annet aktuelle saker knyttet til styrets arbeid og aktivitet det kommende året, beredskapsplan, medlemsundersøkelse og videreutvikling av samarbeidet med Sør-Trøndelag Bondelag mot den kommende fylkessammenslåingen.

- Det er et ungt og engasjert styre som nå ser fram til å ta fatt i sine verv, sier leder Borgny Kjølstad Grande.

 

Del et måltid

Som del av et nasjonalt Bondelagsinitiativ inviterte Nord-Trøndelag Bondelag fylkespolitikerne til å dele et måltid før påske. Det har vært mye aktivitet og mediafokus i det siste, både mot landbruksmeldingen og de kommende jordbruksforhandlingene, og NTB er opptatt av god kommunikasjon med de folkevalgte. Da er det vesentlig å legge til rette for møtearenaer hvor bondelagsmedlemmer og politikere kan gi hverandre innspill og diskutere problemstillinger.

Samtlige partier ble invitert til å dele et måltid, av hvilke hadde fire anledning til å delta. Torgeir Strøm (SV), Erik Fløan (H), Åste Marie Lande Lindau (Krf) og Jan Inge Kaspersen (Ap) deltok i gode diskusjoner med de nye styremedlemmene, hvor blant annet melkekvoteregioner ble drøftet. Reduksjonen i antall kvoteregioner fra 18 til 14 går mot Bondelagets ønsker og innspill, og er et steg i sentralisert retning for melkeproduksjonen i Norge.

 

Innspill fra styret

Styret hadde mange innspill til politikerne, i all hovedsak i en politisk retning som taler for importvern og opprettholdelse av den norske landbruksmodellen og rådende markedsregulering. Dessverre ses nå en drastisk endring i importvernet av volumprodusert ost, og nestleder Audhild Slapgård var tydelig på at dette konkurrerer sterkt med Norvegia. - Det er uforståelig for oss hvorfor Norge skal importere ost som vi produserer selv.

Videre ble også grønnsaksproduksjon diskutert, hvor viktigheten av å bevare og investere i de små brukene ble særlig løftet fram.

- Dersom disse forsvinner mister vi et viktig mangfold i grøntsektoren, påpekte Lorns Olav Ausnmo, som selv driver med jordbær på Skogn. - Distriktene som er igjen nå må få bli med fremover, og det gjelder alle. Trøndelag har betydelige produksjoner i hele landbruksspekteret, og for store konsentrasjoner gjennom sentralisering gjør at få produsenter vil måtte produsere alt av enkelte kulturer. Dette gjør oss sårbare i et uforutsigbart klima.

Sauebruker Kristoffer Moan fra Leksvik var særlig opptatt av tydelige svar vedrørende rovvilt. Han viste til at det stadig kommer politiske ønsker om økt norsk matproduksjon på norske ressurser, samtidig som at mye av utmarka gror igjen.

- Her er det et åpenbart motsetningsforhold. Vi skal produsere mer mat i et grasland som gror igjen, samtidig som vi mister for mange sau til rovvilt årlig. Rovviltbelastningen er stor for enkelte, og flere steder i Nord-Trøndelag er utmarka tømt for beitedyr. 

Temaet ble møtt med gode tilbakemeldinger, hvor samtlige politikere uttrykte støtte til nordtrøndersk landbruk. Det var både enighet og forståelse rundt bordet om at utfordringene med rovviltforliket er store, særlig regionalt og lokalt. Trykket er for høyt, belastningen for dårlig spredt, og det er et stort behov for å håndtere forvaltningen av artene på tvers av landegrensene. 

 

Store forventninger til jordbruksoppgjøret

Etter Næringskomiteens behandling av landbruksmeldingen er det tydelig at et samlet Storting ikke ønsker et landbruk basert på ensidig kostnadseffektivitet. At regjeringen nådde gjennom med få av sine tiltak tyder på at det er bred enighet og forankring i den norske landbruksmodellen. 

Nord-Trøndelag Bondelag ser nå fram til et jordbruksoppgjør som imøtekommer løfter om et landbruk over hele landet, basert på norske ressurser.