De økologiske melke- og sauekjøttprodusentene i Norge har de senere årene oppnådd et bedre resultat per årsverk enn tilsvarende konvensjonelle bruk ifølge driftsgranskingene i jordbruket Dette viser en rapport fra NILF som ser på utviklingen fra 2006 til 2010 for 17 melkebruk som var med i driftsgranskingene gjennom hele tidsperioden. Fra 2005 til 2006 var det en stor utskifting av økologiske mjølkebruk i driftsgranskingene. Dette har gjort at NILF ikke har gått lenger tilbake enn til 2006 i vår analyse av utviklingen i økologisk melkeproduksjon. Fem økologiske sauebruk har vært med i driftsgranskingene som er gjennomført fra 2005 til 2010.

Mer støtte

I følge NILF har de økologiske brukene fått mer utbetalt i tilskudd enn de konvensjonelle brukene. I 2006 fikk de økologiske melkebrukene utbetalt 55 000 i rene økologiske tilskudd, og i 2010 var dette beløpet på 80 000. I tillegg har de økologiske brukene fått mer i areal- og kulturlandskapstilskudd fordi de har hatt større jordbruksareal enn de konvensjonelle brukene. De økologiske brukene fikk i 2010 utbetalt 50 000 mer i tilskudd sammenliknet med konvensjonelle brukere, henholdsvis 510 000 og 460 000.

-Husdyrinntektene har vært størst på de konvensjonelle brukene selv om de økologiske brukene har hatt de høyeste melkeinntektene- sier Vikan - Den økologiske melka betales med 60-70 øre mer per liter sammenliknet med konvensjonelle produsenter.-  

Bedre kjøttpris

Fem økologiske sauebruk har vært med i driftsgranskingene i alle år fra 2005 til 2010. I 2010 hadde disse brukene 84 vinterfôra sauer i gjennomsnitt. For å kunne finne en sammenligning har vi sett på tallene for 19 konvensjonelle sauebruk som også har vært med i driftsgransk-ingene i årene 2005 til 2010 og som hadde samme dyretall i 2010 som de økologiske brukene.

Sum produksjonsinntekter for de økologiske sauebrukene har variert fra kr 270 000 i 2005 til kr 420 000 i 2008. Fra og med 2007 har de konvensjonelle brukene hatt lavere produksjonsinntekter enn de økologiske. Avdråtten i saueholdet er omtrent like stor på økologiske og konvensjonelle bruk. De økologiske sauebrukene oppnår en bedre kjøttpris enn de konvensjonelle brukene og husdyrinntektene blir derfor høyere på disse brukene. I tillegg har de økologiske sauebrukene fått utbetalt mer i tilskudd enn de økologiske brukene. For 2010 var denne forskjellen på kr 70 000 hvorav kr 37 000 var rene økologiske tilskudd.

Konklusjon

Den største utfordringen for de økologiske melkeprodusentene er å skaffe nok grovfôr. De økologiske brukene har kjøpt mer melkekvote hvert år. Imidlertid har de på langt nær klart å fylle denne på tross av at avdråtten har økt hvert år. De konvensjonelle brukene har stadig fått tilgang på mer leid areal, noe som ikke har vært tilfelle for de økologiske brukene.

-Produksjonsinntektene har økt over år. Dette skyldes først og fremst høyere priser og mer tilskudd – sier Vikan - De økologiske brukene har lavere kjøttproduksjon enn de konvensjonelle brukene. Ved for lite grovfôr er det bedre økonomi i å produsere melk enn kjøtt. På tross av betydelig lavere kjøttproduksjon gjør bedre priser og mer tilskudd at de økologiske brukene har oppnådd vel så høye produksjonsinntekter som de konvensjonelle mjølkebrukene.

- De samlede kostnadene har vært omtrent like store på de økologiske som de økologiske melkebrukene. Dette har gjort at driftsresultatet har vært bedre på de økologiske brukene enn på de konvensjonelle brukene i de fleste år – avslutter Organisasjonssjef Jon Gisle Vikan.