En aktiv delegasjon fra Nord-Trøndelag, fra venstre: Svenn Ove Fosseng, Karin Søraunet, Lorns Olav Aunsmo, Audhild Slapgård, Irma Øfsti, Asbjørn Helland, Per Magnus Værdal, Anne Randi Gorseth Vie, Trond Hodne, Hege Lindstrøm og Pål-Krister Vesterdal Langlid. (Foto: Guro Bjørnstad)

Trond Hodne, Hegra, kommenterte årets jordbruksforhandlinger, og han var imponert over forhandlingsutvalget og ledelsen i Norges Bondelag.

- Jeg er overbevist om at dere hentet ut den siste krona dere klarte å finne. Vi er selvsagt ikke fornøyd, men dette var så langt vi kom, sa Hodne.

Han sa at organisasjonen var budd på brudd. Sindige trøndere sto og spøla og var klare til å aksjonere. Nå ble det i stedet avtale, og noen var misfornøyde med det. Men Hodne oppfordret folk til ikke bare å se på egen produksjon, men løfte blikket og se helheten.

Rekruttering

Karin Søraunet, Grong, sa det var gledelig at naturbruk opplever økt søkning, og at rekrutteringa til yrket er god. Hun refererte sin egen sønn på 27 år som skal bli bonde fra nyttår, som var tydelig på at bønder trengs også i framtida.

- Min sønn sier at i en verden med matmangel er det veldig rart at vi som er rikest av alle, ikke kan opprettholde produksjonen til oss selv. Det har vi plikt til, sa Søraunet.

Hun siterte også sønnen på at det må være mulig å tjene penger på drive gård, og at bonden må være flink. Det er ikke bare å gå ut og gjøre fjøs.

Grønt

Lorns Olav Aunsmo, Skogn, påpekte at det er viktig med lokal grøntproduksjon, og at denne ikke blir sentralisert.

- Det er verdifult med lokal produksjon. Vi har forskjellig klimatiske forhold, det er lokal tilknytning til produkter, det handler om ferskhet og grunnlag for bosetting, sa Aunsmo, som oppfordret Bondelaget til å bidra til å styre utviklinga i en annen retning enn den markedskreftene ønsker.

Beiting

Irma Øfsti, Stjørdal, sa at Norge gror igjen, og at det er politisk styrt. De siste fem åra har det vært en økning på 25 prosent i areal ute av drift.

- Norske bønder har vært flinke til å følge krav om effektivisering. Det som faller bort, er drift av beite lagt fra driftssentrum og som krever mye tid. Kostnaden ved å gjerde inn og vedlikeholde gjerde, er undervurdert. Mye kan rasjonaliseres, men dette må gjøres for hånd, sa Øfsti.

Hun påpekte at driftstilskudd for melk og kjøtt ikke bidrar til beiting. Om noen har dyr i lave soner og beiter i høyere soner, får de ikke noe igjen for det.

Kylling og gris

Anne Randi Gorseth Vie, Grong, tok opp problemene som har rammet kyllingprodusenter og markedssituasjonen for gris.

- Kyllingen i Nord-Trøndelag og Namdalen har blitt nødeløst ramma av en politikk som ikke lenger er i stand til å ta vare på landbruket i hele landet. Svikt i kyllingsalget og dobling av konsesjonsgrensa har utløst en vanskelig situasjon med overproduksjon etter lang tid med jevn vekst i salget, sa Vie.

Det er ingen verktøy igjen for å handtere fjørfesektoren. Anne Randi Gorseth Vie spurte om løpet er kjørt for distriktskyllingen, eller om det er vilje til å ta opp kampen.

For gris er situasjonen en annen, men ikke mindre alvorlig, opplyste hun. Etter tre år med overproduksjon, er markedssituasjonen igjen utfordrende. Norsvin oppfordrer til dugnad for å slakte lett gris og insiminere færre purter.

Vie hadde flere forslag til tiltak som må vurderes:

  • Loven om konsesjon for lyse kjøttslag må revideres og gjøres robust. Smutthull må tettes.
  • Mangel på etableringskontroll uthuler markedsreguleringa og dette må det gjøre noe med.
  • Omsetningsavgifta i svinenæringa må kunne benyttes mer effektivt enn bare til bortregulering av slakt.
  • Bønder må forstå at markedsmakt gjennom samvirke er viktigere enn pris i dag.
  • Bondelaget må styrke den politiske påvirkningen på dette området, og bidra til å skape en sterk vilje til å få til en god markedsregulering.

Rovdyr

Per Magnus Værdal, Inderøy, var opprørt over rovdyrproblemene, og at store deler av norsk utmark blir omdannet til naturparker i stedet for at den brukes til å produsere mat.

- 55 prosent av norsk landareal er nå forvaltningsområde for gaupe, bjørn, jerv eller ulv. Det sier noe om hvor stort problemet er. I heimfylket har vi hatt en tragisk utvikling i antall sau. De siste 16 år er det redusert med 10.000. Indre Namdal er praktisk talt tømt for sau, sa Værdal.

- En ting er tap av matproduksjon på norske ressurser. En annen ting er gårdbrukerne som må søke omstillingsmidler og forholde dseg til miljøvernforvaltniga. Jeg beundrer dem som har evnet å gå på en omstilling, sa Værdal.

LA-MRSA

Audhild Slapgård, Vuku, etterlyste mer aggresiv markedsføring av svinekjøtt. Problemet nå er at det selges for lite, og fram til 17. mai var det vanskelig å finne svinekjøtt i butikken. Hun sa at markedsregulator ikke må bruke innfrysing som ei sovepute, men få kjøttet ut i butikken.

Hun tok også opp problemene bønder som rammes av bakterien LA-MRSA i svinebesetninga, kommer opp i.

- Vi i landbruksnæringa skal bekjemep bakterien. Men det forutsetter at staten stiller opp med penger hver gang. Nå blir saneringa gjort ut fra lommeboka til den enkelte gårdbruker, rett og slett fordi den enkelte må forskuddsbetale alt og det er usikkert hva som dekkes i ettertid, sa Slapgård.

Hun påpekte også at staten ikke kan være tilfreds med at saneringa lykkes i 70-80 prosent av tilfellene.

- Det må lykkes hver gang. Hos den gårdbrukeren som får MRSA to ganger, slutter hjertet å slå, i alle fall for ei stund, sa hun.

Regninga for sanering må sendes direkte til staten, uten at bonden må forskuttere først, mente Slapgård. For dette er en innsats for folkehelsa.

- LA-MRSA rammer tilfeldig. Ikke la saneringa bli på en måten også, sa Audhild Slapgård, som selv har vært gjennom en runde med sanering etter å ha fått påvist bakerien i besetninga.

Leder Asbjørn Helland holdt et innlegg om klima tidligere i debatten, se egen artikkel her.