Landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum fikk en varm velkomst av 500 bønder fra Midt-Norge, og han følte seg bedre hjemme i dette selskapet enn i Brüssel dagen før.
- Det er hyggelig å være blant venner, sa Trygve Slagsvold Vedum, som dagen før hadde vært i Brüssel og møtt blant andre EUs landbrukskomissær.

Statsråden ble møtt med applaus da han entret scenen på temakonferansen, som samler tillitsvalgte fra landbrukets organisasjoner i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.

Han startet med å takke folk i salen og norsk bondebevegelse for mobliseringa mot norsk EU-medlemskap. Uten denne hadde det ikke vært så mange bønder som i dag.

- Vi avgjør selv hvor stor støtte norsk landbruk skal ha framover. Men da må vi fortelle det norske folk hvor viktig norsk matproduksjon er. Noen ønsker å snakke norsk landbruk ned. Deres jobb er å snakke landbruket opp, sa Vedum til forsamlingen.

Nødvendig tollendring
Han forsvarte tollendringen og sa den var helt nødvendig. Kronetoll fungerte ikke lenger på grunn av prisstigning. Om en kjede hadde bestemt seg for å importere gul ost i stedet for norsk, kunne 10-15 prosent av norsk melkeproduksjon blitt utradert på et blunk, påpekte han.

- Dere må snakke landbruket opp, og sørge for at det blir ubehagelig å snakke landbruket ned, sa Trygve Slagsvold Vedum.- Det mest forstemmende med tolldebatten er reaksjonene som kom. Erna Solberg sa at det var usolidarisk mot Hellas å endre tollen. Men det ville ikke blitt så mye bedre på landsbygda i Hellas om vi la ned landbruket i Gausdal.

- Den norske regjeringen er mer opptatt av bønder i Gausdal enn bønder på Fyn. Det burde vært en selvfølge at alle norske politikere forsvarte norske interesser. Det er i Norges interesse å ha en norsk matproduskjon, sa Vedum.

Den norske modellen på valg
Statsråden påpekte at den unike norske modellen, der næringa gjennom jordbruksavtalen er med på å bestemme hvordan staten skal bruke sine penger, er i fare.

- Hele den norske modellen med tollvern, jordbruksavtale og samvirke er på valg til høsten, sa Trygve Slagsvold Vedum.

Lønnsomhet
Han ble utfordret til å svare på hva som må til for å øke den norske matproduksjonen med 20 prosent de neste 20 årene, i tråd med målet i landbruks- og matmeldinga.

- Skal vi lykkes med å øke norsk matproduskjon, må det være lønnsomt å produsere norsk mat, sa Vedum.

Han ble også spurt om hva slags ambisjon han hadde om når inntektsgapet skulle tettes.

- Det skal gå an å leve av landbruk. Det er ikke nok med luft og kjærlighet. Bønder må tjene penger. Det må være økonomi i botn, sa han.

På spørsmål om det kunne være aktuelt med nye tilskudd, for eksempel til nydyrking, svarte statsråden: - Personlig er jeg skeptisk til å innføre nye tilskudd. Lønnsomhet i produksjonen bør være hovedlinja.

Han fikk også spørsmål om hva han vil gjøre for å beholde melkeproduksjonen. Etter først å ha snakket mye om storfekjøtt, sa han at melkeproduskjon er en del av planen. - Det må jobbes med lønnsomhet i alle produksjoner, sa han.

For å kunne øke matproduksjonen, er det også helt avgjørende å øke forskning knyttet direkte opp til målet om å øke produksjonen. Forskninga må ha fokus på agronomi, og skje i tett samarbeid med bøndene, påpekte landbruksministeren.