Ingen erstatning etter utvidelse av Rinnleiret naturreservat
Gårdbruker Endre Martin Skjetnemark og fem grunneiere med han får ingen erstatning etter vedtaket i Frostating Lagmannsrett. Nord-Trøndelag Bondelag følger saken og mener dommen er bekymringsverdig.
Tingrettens vedtak om 2,47 millioner i erstatning til grunneierne etter utvidelse av Rinnleiret naturreservat ble overprøvd av Frostating Lagmannsrett. Den nye dommen slår fast at grunneierne ikke tilkjennes en eneste krone.
Skuffende lesing
Nord-Trøndelag Bondelag har vært i kontakt med Endre Martin Skjetnemark, som forteller at de samlet tar saken til Høyesterett. De kan ikke forstå at Lagmannsretten velger å vedta 0 kroner i erstatning, en totalomveltning etter dommen i Tingretten.
- Vi har ikke stort valg vedrørende utvidelsen av verneområdet annet enn aksept, men at Staten sniker seg unna erstatingen for grunnen de fratar meg - akkurat det tolerer jeg ikke, sier Skjetnemark.
Han er svært skuffet over dommen, og håper de når gjennom i Høyesterett. Skjetemarks egen gård, Salthammer nedre, kunne potensielt fått tilkjent om lag 700 000 kroner i erstatning. Dersom Lagmannsrettens dom blir stående får har ingenting.
Også Trønder-Avisa skriver om saken, og fylkesleder Borgny Grande rister på hodet av det hun leser. - Dette er skuffende å høre. Vi kan ikke leve med at bønder og matprodusenter som bidrar med en helt primær og vesentlig innsats i samfunnet straffes på denne måten. Vi trenger all matjorda vi har, og den selveiende bonden kan ikke risikere å miste retten til egen jord og drift uten kompensasjon.
Endring i lovverk rammer grunneierne
Tingretten og Lagmannsretten har lagt ulike tolkninger til grunn for sine dommer. Sakens kjerne beror på en utvidelse av et eksisterende naturreservat i Levanger og Verdal kommuner, hvor grunneierne allerede for 11 år siden søkte Innherred samkommune om nydyrking av et område på 470 dekar. Resultatet ble 120 dekar nydyrking, mens det resterende arealet, 327 dekar med potensielt god matjord, ble vernet.
Fordi denne saken har pågått i en periode hvor vi har fått ny Naturmangfoldlov (2009), har Tingretten avgitt dom basert på lovverket som var gjeldende da saken startet. Lagmannsretten mener det motsatte, og vektlegger Naturmangfoldloven. Denne endringen kan nå ramme grunneierne.
Nord-Trøndelag Bondelag følger saken og mener den er av prinsipiell karakter i konteksten matproduksjon, jordvern, annet vern og bønders lovmessige rettigheter.
