Ikke gi gaupa skylda...
Rovdyrerstatningene må være basert på fakta og kunnskap, sier fylkesleder i Sør-Trøndelag Bondelag Lars Morten Rosmo til NINAs rapport om gaupe og skadestatistikk. Vi må ikke legge opp til enda flere konflikter når det gjelder rovdyr og beitedyr. Det har vært tøft nok å være sauebonde som det er etter at rovdyrene gjorde sin gjeninntreden i norsk natur.
Ikke gi gaupa skylda …
Da er det gaupa som har hatt halsbånd. Et utvalg av gauper gjennom 20 år. Og forskere har beregnet at gaupa ikke kan stå for det tap av sau som registreres i databasen Rovdata. Bønder har fått utbetalt erstatning på feil grunnlag, blir det hevdet. Det som er sikkert er at ikke alle sauer og lam sluppet på beite kommer hjem igjen. Noen har dødd av sykdom eller skade. Normaltapet i besetningene dokumenteres av gårdbrukeren, og normaltapet trekkes fra erstatningen. Noen sauer og lam finner gårdbrukerne døde på beite mens de går tilsyn. Og er det mistanke om rovdyrskade, tilkalles Statens Naturoppsyn som dokumenterer om skaden skyldes rovdyr eller ikke, og hvilket rovdyr det er.
Rovdyrene har hatt sin gjeninntreden i norsk natur de siste 30 årene. Før den tid lå normaltapene på 2-4% i sauebesetningene. Etter at de store rovdyrene som jerv, gaupe, bjørn, ulv og kongeørn er kommet tilbake i naturen, er normaltapene kommet opp i 7-8%. Det betyr at bøndene må bære en stadig større del av tapene selv. Erstatningsbeløpene går ned, sier organisasjonssjef i Sør-Trøndelag Bondelag Jon Gisle Vikan.
Ikke alle sauer/sauekadaver lar seg gjenfinne. Kanskje er de allerede ferdig fortært eller gjemt bort for lagring (hamstring). Dette tapet der en ikke finner beitedyrene må sannsynliggjøres om det er rovdyrtap eller normaltap. Landet vårt er delt inn i områder for rovviltforvaltning. Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag er region 6 og styres av rovviltnemda for region 6. Rovviltnemdene har utarbeidet forvaltningsplaner som sier hvordan mål om ynglinger skal oppnås, hvor brunbjørn, jerv, ulv og gaupe skal kunne yngle og hvor beitedyr skal kunne gå i fred for rovdyr.
Men dyr leser ikke kart, og rovdyrene streifer ut av sine områder. Når bjørn og ulv streifer og kommer inn i områder med mye beitedyr, kan det oppstå skade. I mange tilfeller stor skade med tap av mange beitedyr. Slik Sør-Trøndelag Bondelag ser det er dagens erstatningsordninger gode nok og en trenger ikke legge opp til enda flere beregninger det kan slås tvil om. Hvordan kan en være sikker at gaupas drapsfrekvens stemmer med virkeligheten?
På Fosen er det sauen som i sommer har hatt halsbånd. Og endelig klarer en dokumentere at også kongeørn tar lam. Sør-Trøndelag Bondelag vil at erstatningsordningene skal være basert på kunnskap og fakta. Når en nå har funnet ut at gaupa ikke kan ha stått for mer enn ¼ av skadene, da må vi søke kunnskap om hva skadene da kan skyldes, sier Lars Morten Rosmo.
