På programmet sto melkeproduksjon og fjørfenæringa. Harald Volden fra TINE/NMBU snakke om hvordan en sikrer en framtidsretta og robust norsk melkeproduksjon, mens Gorm Sanson fra Felleskjøpet fôrutvikling tok for seg fjørfesituasjonen i dag, hvorfor det er som det er akkurat nå og veien inn i framtida. Mer om slaktekylling vil komme i en egen reportasje.

Mer mat - færre kyr?

Den fullsatte salen fikk oppleve Christian Anton Smedshaug fra Agri Analyse. Her var det mye informasjon per tidsenhet, så etter et at ører og hodet hadde innstilt seg på ordflommen var det mye nyttig å høre. Har du for eksempel tenkt på at det er ikke bare jordbruket som mottar støtte fra staten? Smedshaug dro fram eksempler fra sjøfart og offshore, eiendom, olje, pressestøtte, el-bilene og momsfritak for f.eks treningsstudio og finanssektoren. Du kan lese mer om dette i blogginnlegget Det er ikke flaut med næringspolitikk.

Balanse i markedet er viktig. Og skal en ta ut en pris ved mer produksjon, må en ha et system som fordeler gevinsten til de som produserer. Forutsetning er balanse i markedet. Systemet må bidra til å gi balanse i markedet. Den norske modellen gir stabile priser! Smedshaug viste eksempel på hvordan maisprisene til bønder i USA har svingt gjennom flere år, fra lave priser til veldig høye der vær og marked har gitt svingningene. Hvis en har brukt den norske modellen, ville landbrukspolitikken tatt av for svingningene og en ville fått en stabil pris hvert år uansett vær og marked.

I den norske modellen ligger konsesjonsloven, omsetningsloven, jordbruksavtalen, samvirke, familiejordbruket (med odelslov, konsesjonslov - prisregulering, kvoter) og kanalisering.

Smedshaug var også innom det som skjedd ei Nairobi i WTO-forhandlingene før jul. Da prisutjevningsordningen på melk, som det egentligheter, omtalt som eksportstøtte på Jarlsberg, ble forhandlet bort, og Venstre tok beløpet inn i sitt alternative statsbudsjett. Penger som i utgangspunktet ikke hører staten til, men er penger som flyttes mellom melkebønder slik at en får lik pris på melk i hele lande uansett hva melka skal brukes til. Dette utgjør veldig mye melk. Så hva nå? Det er har ikke vært færre dyr siden svartedauden, så Smedshaug. Kommer kua bort, blir det også mindre storfekjøtt. Tall fra Sverige viser at når antallet melkyr har gått ned, er tallet på ammekyr forsatt det samme gjennom tidsløypa. Vi må ha vilje til å bruke norsk! Det er melk nok til norsk yoghurt, hvorfor importerer vi så mye yoghurt? Og oppretthold Jarlsbergen! Tollvernet må vedlikeholdes!

Smedshaug slo også et varmt slag for kanaliseringspolitikken. Det er helt unikt at Norge har fått til kanaliseringen! Det gjør at vi kan utnytte de knappe jordressursene vi har i hele vårt langstrakte land. Korn dyrkes der det kan dyrkes korn, så er det grasproduksjon med husdyrhold i resten. Uten kanalisering vil bildet bli annerledes. Det blir lite korn, og gras på god kornjord og noen "innbitte" sauebønder igjen på bygdene.

Vektstanga til Erna var det siste Smedshaug viste forsamlingen. Der landbruket med mange muligheter innenfor "det grønne skiftet" sammen med fisk og industri vil være med å lage balanse i vektstanga.

Utfordringer og muligheter i framtidas landbruk

Anja Gotvasli, bransjeansvarlig for landbruk i Sparebank1Midt-Norge, landet dagen trygt. Hun tok oss tilbake til Tenkeloft Trøndersk Landbruk for en del år siden da landbruket i Trøndelag kom fram til at enten er det volum eller så er det spesialisering som gjelder. Men kombinasjonsbrukene har også sin plass - de har vært og er viktige, sa Anja.Ola Bjørkøy og Anja Gotvasli.

I framtida blir det mange munner å mette, og klimaendringene har gitt oss lengre vekstsesong, men mer regn og mer vind. Landbruket har utfordringer der valget kan stå mellom dyrevelferd og pris - hvem vil til slutt betale prisen for for eksempel et LA MRSA-fritt landbruk? Det er utfordringer i markedsbalansering og vi ser en sentralisering fra Trøndelag mot Oslo. Det har skjedd på grønnsaker og det er i ferd med å skje på kylling. Hva skjer når Nortura ikke skal slakte kylling hos Norsk Kylling på Støren lenger? Vi har en fordeling av melkeproduksjon mellom fylkene i dag - hvordan blir den hvis noen gjør endringer i reglene rundt melkekvoter?

Hva er optimal størrelse og produksjonsvolum for din gård? Her må en ta utgangspunkt i egne ressurser! Strukturen går mot større gårdsbruk, men hvor ligger grovfôrarealene, hvor godt utnyttes grovfôrarealene? Det er store investeringsbehov i næringa, og med løsdrifstkravet er de viktig med mer investeringsvirkemidler. Anja heier på det!

Anja trakk også fram at de ligger mange muligheter i "det grønne skiftet". Det er ikke lenger et "moteord", de begynner å få innhold. Skogen har massevis av muligheter, havet og Foods of Norway - masse muligheter! Og så må en tenke på hva kunden vil ha! Er de noe han vil ha - ja så gi han det! Anja tok oss gjennom tidsbildet med kålen og salaten. Da hun var lita var gryterett med salat til helgakosen. I salaten var kinakål som ikke er salat en gang. Så dreide det seg over på "taco-fredag" og en mengde utvalg innen salater. Men hva skjer nå? Folk vil ha norsk tradisjonsmat! Norsk tradisjonsmat er i vinden langt nedover i Europa! Ureist mat serveres på mange gårder. Det er bestemors fårikålgryte og bestemors kjøttkaker! En opplever økt betalingsvilje for kvalitetsmat. Mat en vet hvor kommer fra og hvordan dyra har hatt det. Fjellgris i Valdres gir inntekt til to personer. En vill ide om å sende griser på beite i fjellet. Det har blitt en turistattraksjon og kjøttet selges unna.

Det ligger mange muligheter i i alternative salgskanaler. Andelslandbruk er på frammarsj, matkasser rett hjem er populært. Hva med en eggautomat? Trykk inn hvor mange egg du vil ha, trekk kortet og ut kommer ferske egg fra fjøset. Det fins en slik i Nord-Trøndelag! Stor omsetning er det også på automaten!

Anja fortalte at det er stort potensiale i næringa Inn på tunet. Det er et stort potensiale i det private markedet. Inn på tunet Trøndelag SA har ikke nok leverandører i forhold til etterspørsel og det registreres en økende betalingsvilje.

Uansett hva en holder på med handler de om å informere kunden, vite hva kunden vil ha, ta større del av markedet sjøl (for eksempel yoghurten - kjøp norsk!) og kortere vei fra produsent til kunde. Klimasmart og trygg mat gir tillit til kundene!