I tillegg til fiskeolje og fiskemel er rapsolje den viktigste energikilden i fiskefôr. Soyaprotein oppgis å være den mest brukte proteinkilden i fiskefôr. Hvetegluten er også en god proteinkilde som brukes, og er også et bindemiddel i fôret. Hvete og erter inneholder karbohydrater som binder pelleten sammen. Dette oppgir Ewos Norge som produserer fiskefôr til lakseoppdrettsnæringa.

En kilo fôr gir en kilo fisk. Det er god fôrutnyttelse, ingen tvil om det. Bare slaktekylling har tilnærmet like god utnyttelse av fôret (2,2 kg fôr = 1,6 kg kyllingkjøtt) når bonden klarer å gi kyllingen helt optimalt gode forhold i kyllingfjøset.

I følge tall fra Fiskeridirektoratet utgjorde fiskefôr laget av korn- og planteråvarer nesten 70% av all mat norsk oppdrettslaks spiste i 2013. Forbruket av fiskefôr var i 2013 litt over 1,53 millioner tonn. Så godt som alle korn- og planteråvarene til fisk er importert, og utgjør mer enn den samlete norske avlingen av kornråvarer, opplyste forskningsinstituttet Nofima til avisa Nationen tidlig i år. Grunnen til at andelen av planteråvarer i fiskefôr er høy, er at tilgangen til marine råvarer er begrenset og stabil globalt, ble det opplyst om fra Nofima.

Da er vi der igjen. Matproduksjon, om den så er fra land eller vann, er en biologisk produksjon som må behandles med varsomhet, kunnskap og respekt for naturen og dens bærekraft.

Tekst og foto: Berit J Sølberg, rådgiver i Sør-Trøndelag Bondelag

Klikk på denne linja for å lese kronikken "Tvilsom retorikk om matproduksjon"