Verdien av melkekvoten kan nedskrives med kr 1,50 per liter for regnskapsåret 2012 (NB! artikkelen er oppdatert 21/5)

  • Tips en venn om denne siden

Skattedirektoratet har kommet til at inngangsverdien på kvote for kumelk som er ervervet etter kvoteordningen for melk kan nedskrives i 2012 med kr 1,50 per liter. Verdien kan likevel ikke settes lavere enn kr 2,50 per liter. Inngangsverdien på kvote for geitemelk som er ervervet etter kvoteordningen for melk og som må selges til staten ved eventuelt kvotesalg, kan nedskrives i 2012 med kr 1 per liter.

NB! Denne artikkelen ble første gang publisert 18/5-2012. Skattedirektoratet har kommet med ytterligere presiseringer i forhold til grunnlaget for nedskriving, som nå er omtalt i siste avsnitt. De har også kommet med ny anbefaling i forhold til hvordan nedskrivingsbeløpet skal bokføres.  

Spørsmålet om skattemessig nedskrivning av verdien på aktiverte melkekvoter har blitt aktualisert etter at staten i 2012 reduserte prisen på den offentlig omsatte kvotedelen fra kr 3,50 til kr 2,50. Saken har vært omtalt både i Nationen og Bondebladet de siste to uker.

. Begrunnelsen for dette bygger vi på forståelsen av skatteloven § 6-10 (3), samt omtale i Lignings ABC pkt. 10.44.

Skattedirektoratet bekrefter i en prinsipputtalelse av 15. mai 2013 at de er enig i vår vurdering.

Skattedirektoratet henviser til at tallene fra de siste årene viser at markedsprisene på melkekvoter snarere har gått ned enn opp. Fra en topp på 7,68 kroner i 2005, var landsgjennomsnittet av markedsprisen redusert til 4,98 kroner i 2012. Gjennomsnittet av fall i markedspris og reduksjon av fastpris til staten fra 2005 til 2012 er dermed på 1,85 kroner.

I følge statistikk fra Statens Landbruksforvaltning omsettes noe mer enn halvparten av melkekvoten til staten. Skattedirektoratet har derfor kommet frem til at verdifallet skjønnsmessig kan settes til 1,50 kroner per liter.

Skattedirektoratet avslutter uttalelsen med å henvise til at det ikke finnes holdepunkter for at verdien av melkekvoter ligger an til å øke betydelig. I en slik situasjon tilsier en reduksjon av både markedspris og fastpris over tid, at verdifallet er åpenbart. Reglene om avskrivning for åpenbart verdifall bør derfor komme til anvendelse.

Hva betyr dette i praksis?

Det er kostprisen på kvote som er kjøpt etter kvoteordningen for melk ,altså fra staten eller fra private som er grunnlag for nedskriving. Om kvoten er kjøpt av dagens eier eller tidligere eier/eiere har ingen betydning. Historisk kvote, som ikke har vært omsatt tidligere, kan ikke nedskrives.

Du trenger å vite hvor mange liter som er kjøpt, og til hvilken pris. Det er viktig at du kan identifisere at grunnlaget for nedskriving stammer fra kvote kjøpt i det omsettelige kvotemarkedet. Nedskrivingsbeløpet vil være kr 1,50 per liter. Men, verdien kan allikevel ikke settes lavere enn kr 2,50 per liter. Det vil si at prisen for tilkjøpt kvote, som er ervervet fra stat eller private, ikke kan settes lavere enn gjennomsnittelig kr 2.50 pr liter.

Nedskrivingsbeløpet føres inn som kostnad i post 7700 (konto 7792.2 i Duett) i Næringsoppgave 1. I post 1020 (konto 1010.2 og 1011.2 i Duett) i balansen foretas tilsvarende reduksjon mellom inngående og utgående balanse. 

Dersom du allerede har levert, og ønsker å gi nye opplysninger, kan det foretas ny innlevering, uavhengig av leveringsmåte (via Altinn, papir-levering eller fra fagsystem). Vil du ikke levere nye opplysninger nå, kan du foreta nedskrivningen med virkning for inntektsåret 2013, forutsatt at verdifallet fortsatt er åpenbart.

Skattedirektoratet har avgitt to prinsipputtalelser vedr. spørsmålene:

Spørsmål om avskriving av melkekvote (16/5)

Nedskriving av melkekvote - praktisk gjennomføring (21/5)

 

 

Regjeringens forslag til revidert statsbudsjett for 2018

Regjeringen la 15. mai 2018 fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2018. Det var få nyheter på skatte- og avgiftsområdet, men forslag til en rekke mindre endringer. De viktigste endringsforslagene er oppsummert under.

Samdriftshåndbok

NYHET: Håndbok for samdrifter med eksempel på komplett avtaleverk

Norges Bondelag har i de senere år opplevd økt pågang av medlemmer som har spørsmål knyttet til opprettelse, drift og oppløsning av samdrifter i landbruket. Vi håper derfor at denne håndboken vil være et nyttig oppslagsverk for våre medlemmer og samarbeidspartnere.

Presisering av hobbyskogbegrepet

Hva er forskjellen på en "hobbyskog" og "kapitalskog"? Dette spørsmålet er det mange som spør oss om, og vi forsøker i denne artikkelen og presisere dette nærmere.

Kapitalskog og merverdiavgift

Hvordan påvirker endringen av det skattemessige virksomhetsbegrepet i skog det avgiftsmessige virksomhetsbegrepet? Dette spørsmålet stilte vi Finansdepartementet i januar, og har nå endelig fått svar.

Skogbeskatning - oppdatert manus for 2017 (pr. 12/5)

Skattereglene for skognæringen har vært relativt stabile over lang tid. Men fra 2016 og 2017 skjer det store endringer! Fra 2016 gjelder nye regler om virksomhetsvurdering og fra 2017 erstattes dagens gjennomsnittsligning av en ny utjevningsordning - tømmerkonto. I denne artikkelen finner dere en oppdatert versjon av Bondelagets manus om skogbeskatning.

Illustrasjonsbilde gårdsbruk

Positive avklaringer i skatteforliket

Skatteforliket på Stortinget slår fast at avskrivningssatsen på husdyrbygg forblir uendret. Forliket tar også et riktig steg i retning av å avvikle formuesskatt på arbeidende kapital.

Kyllingfjøs

Skattemessig behandling av omstillingsbidrag i kyllingproduksjon

I forbindelse med den utfordrende markedssituasjonen i norsk kyllingproduksjon har både Nortura og Norsk Kylling valgt å tilby de produsenter som avvikler produksjonen et omstillingsbidrag. På forespørsel fra Norges Bondelag bekrefter nå Skatteetaten at omstillingsbidraget skattemessig kan tidfestes over den perioden produsenten forplikter seg til å avstå fra fjørfeproduksjon.

Skattereformen

Bedre skatt - regjerings forslag til ny skattereform

Samtidig med statsbudsjettet for 2016 ble også regjeringens forslag til ny skattereform fremlagt. Reformen har fått navnet Bedre skatt - en skattereform for omstilling og vekst. Stortingsmeldingen følger opp flere av forslagene fra Scheel utvalget.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere