Kulturarbeideren
Norangsdalen i Hjørundfjorden i Ørsta kommune, fikk status som Utvalgt kulturlandskap i jordbruket i 2018 for å sikre det vakre landskapet som er skapt av mennesker i samspill med naturen i tusenvis av år.
Den eneste måten å ta vare på det biologiske mangfoldet, kulturlandskapet og kulturminnene er gjennom aktiv bruk av området. Den kanskje aller viktigste kulturarbeideren i Hjørundfjorden er Odd Bjarne Bjørdal. Han startet opp som bonde da han 15 år gammel kjøpte sine tre første lam.
- Å bli sauebonde har vært drømmen helt siden jeg var gutt. Først kjøpte jeg et lite bruk i Bondalen, og i 2008 kjøpte jeg onkelen min sitt bruk i Bjørdalen, der faren min vokste opp. Det er der vi bor nå.
I dag driver han en gård i Bjørdalen sammen med sin kone, Rehab. Her er det 150-160 lamminger i året og 30 kalvinger (ammekuproduksjon). Filosofien er å bruke mest mulig grovfôr og minst mulig kraftfôr. I tillegg driver de med produksjon av lokalmat.
Dyra blir sendt ut på beite så tidlig som mulig på våren, og hentet ned igjen så seint som mulig på høsten.
- Utmarksbeitet vårt er en ressurs, samtidig som beiting er stell av viktig kulturlandskap. Det bør være bærebjelken i husdyrproduksjonen i Norge, sier han.
Jeg stortrives som bonde. Vi skaper liv, vi får til ting rundt oss og i bygda og du ser resultatene av det du gjør. Er du en dyktig bonde, kan du få til veldig mye.
Odd Bjarne Bjørdal
Frakter sau med ferge
Når beitesesongen starter samler Odd Bjarne dyrene på en tilhenger og kjører til fergekaia. Det er mye logistikk for å «time» fergeturene til og fra. Dyrene må også ha ukentlig tilsyn, noe han deler med andre som har dyr på beite i samme område. Innsankingen på høsten innebærer også fergetransport.
- Det aller enkleste ville jo vært å slippe dyrene hjemme, men jeg ser verdien av kulturlandskapet rundt Hjørundfjorden. Jeg vil gjerne være med og bidra med det jeg kan for å holde landskapet åpent, sier han.
Han har også en klar beskjed til politikerne:
- De må være bevisste på at dersom vi skal ta vare på fjord- og fjellandskapet vårt, så kommer det ikke av seg selv. Jeg gjør en ekstra innsats for å frakte dyra mine, og for at jeg og andre skal ta den jobben, må folk være villige til å betale for det vi produserer. Det bør være politisk vilje til å betale for arbeidet og kostnaden med å bruke utmarka
