De tre eier hver sine selvstendige gårdsbruk, Bernt var eldst og tok over familiegården, Anstein kjøpte et gårdsbruk på Toten, og Edvart har gårdsbruket sitt i Stokke. De tre driver gårdene sammen og har felles maskinpark.

Mest oppmerksomhet har de tre fått for aspargesproduksjonen sin, men de dyrker også blomkål, sellerirot, hodekål, rosenkål, gulrot, pastinakk og korn. De leverer produksjonen sin til Gartnerherhallen, og mesteparten går til å produsere frosne grønnsaker.

Mange er skeptiske til å spise rå asparges, men når jeg har de med ut på jordet, og de hører det knaser, og man brekker den av og det renner plantesaft nedover hånda, den er skikkelig fresh og fin, ja da skjønner de hvor godt det er.

Bernt Freberg

Interessen for asparges startet med at Edvart fikk være hos Per Gjertsen under arbeidsuken på ungdomsskolen. Per dyrket asparges på Hvasser, og Edvart ble fasinert av denne produksjonen. Han hadde aldri sett en asparges før han kom dit.

Senere har brødrene overtatt aspargesproduksjonen på Hvasser, som både har det rette jordsmonnet for aspargesen og et godt klima.

- Jorda på Hvasser er gammel sjøbunn, og graver du i den, så lukter det sjø og du finner skjell. Den er ideell for asparges.

Matskatt

Brødrene har gjort små forsøk på å dyrke hvit asparges, som enda ikke dyrkes i Norge. Hvit asparges stiller noen andre krav til jordkvaliteten siden den må dekkes med jord. I fjor ble årets matskatt-stipend, som deles ut til lokale produsenter som lager produkter av en helt unik kvalitet, gitt til brødrene Freberg. Begrunnelsen var at produsentene nesten er alene om å dyrke grønn asparges i Norge, og at de nå ville bruke prispengene på å prøve å dyrke fram hvit asparges. Beløpet, på kr. 500 000,- fikk Edvart Freberg til å ta helt av:

- Det er helt sjukt – det er så ufattelig mye penger.

Frebergbrødrene har jobbet mye med markedsføring og merkevarebygging av aspargesen sin. Kundene har fått øynene opp for at norsk asparges har svært høy kvalitet.

- Får du en norsk asparges, så kan du bruke hele bunten, ikke bare den øverste halvparten, sånn som kan være tilfelle i andre tilfeller. Da er det kanskje ikke dyrere likevel med den norske, sier Bernt Freberg.