Orkdal i TrøndelagJon Fredrik går sine egne veier. I 2013 tok han over familiegården etter sin far.

- Jeg startet med gårdsdriften fordi jeg var provosert. Det var planlagt utbygging av matjorda rundt tunet på gården, og jeg begynte med aktiv gårdsdrift og startet kampen for å få omgjort reguleringen. Det tok to år før kommunestyret ombestemte seg. Det var en stor seier.

Tidligere var det korn og gris på gården, men Jon Fredrik gjorde om på dette også. Han er historiker og jobber med formidling av matkultur ved siden av gårdsdriften. Dermed var veien kort til å starte opp med STN; Sidet trønder- og nordlandsfe, som er en av de bevaringsverdige storferase med opprinnelse i Trøndelag og Nord Norge.

- Vi selger jo ikke bare råvaren, vi selger også historien rundt den. Nå har jeg syv melkekyr. De melker opp mot 20 liter om dagen, og i fjor foredla jeg til sammen 26 tonn med melk. Når melkeproduksjonen er såpass liten, kan jeg bearbeide produktene håndverksmessig. Denne melka mener jeg har en bedre melkekvalitet enn vanlige kyr, med et rikere smaksbilde. Og så behandler jeg jo melka annerledes. Den er upasteurisert, og dermed bevares de naturlige smakene i produktet.

Vi trenger et mangfoldig landbruk. Vi trenger volumproduksjonen, men også kvalitetsproduksjonen som småskalaenhetene bidrar med.

Jon Fredrik Skauge

Speed-dating

Jon Fredrik har satset på de tradisjonelle produktene smør og rømme, som tidligere ble produsert på alle gårdene.

- Det startet egentlig opp med at Næringshagen organiserte «speed-dating» mellom noen gårdbrukere i Trøndelag og restauranter i Trondheim. Der fikk jeg full klaff. Det var ikke behov for å kjøpe kvote da det finnes en egen ordning med tildeling av kvote for lokal foredling. Siden har det gått slag i slag. Nylig var han nær ved å vinne den prestisjetunge Embla-prisen, som deles ut av de sju nordiske bondelagene.

Synes du flere burde gjøre som deg?

- Ja, det er rom for flere. Her i Trøndelag er det jo mange som driver stort og konvensjonelt, og den delen av landbruket er viktig. Men vi må også gi rom for de små og mellomstore brukene. For mange av disse vil seterdrift, ysting og andre lokalmatproduksjoner kunne gi bedre økonomi i gårdsdrifta. Dette er viktig for å ta vare på kulturarven vår.