Kommunen mot strømmen
Kvæfjord er én av veldig få kommuner i landet som har klart å bremse nedleggingen av gårdsbruk. En viktig grunn er at kommunen har jobbet med å løse utfordringene gårdbrukerne har stått overfor.
Fôrmangel har vært ei utfordring for mange av husdyrprodusentene, og dette ble ikke bedre da kommunen omregulerte sentrumsnær dyrka mark til boligformål for noen år siden. Svaret fra politikerne i Kvæfjord var å starte opp et nydyrkingsprosjekt. I 2012 ble det nedsatt ei jordgruppe, bestående av én representant fra hvert av partiene i kommunestyret. Prosjektet fikk dermed bred politisk forankring.
I løpet av prosjektperioden er det kartlagt dyrkamark, naturmangfold og utmarksressurser, og det er søkt om tillatelse til omdisponering av 1200 dekar. 400 av disse er dyrket opp. Til sammen er målet å dyrke opp 3000 dekar. I dag er det 12 000 dekar jordbruksjord i kommunen.
God dialog med alle interessenter gjennom hele prosjektperioden har vært nøkkelen til godt samarbeid. Å møtes over en kopp kaffe med en grunneier, reindriftsutøver eller en lokal ildsjel har stor verdi!
Ingvild Lauvland Høie, prosjektleder i nydyrkingsprosjektet
Et av suksesskriteriene i Kvæfjord er at både politikere og den kommunale administrasjonen har tatt initiativ til ulike prosjekt som i sin tur har skapt engasjement og tro på ei levende landbruksnæring. Det gir ekstra motivasjon for gårdbrukerne når de ser at kommunen har tro på næringa, og at de bidrar med økonomisk støtte.
Kommunene og landbrukskontorene ha stor påvirkning på utviklingen i jordbruket. Et landbrukskontor som er problemfokusert, vil påvirke holdningene i næringa og bidra til å forsterke utfordringer som bøndene opplever.
Et løsningsorientert og engasjert landbrukskontor kan støtte opp under og skape positive ringvirkninger. Det dreier seg om kommunikasjon, aktive handlinger og evnen til å iverksette og gjennomføre tiltak.
Kvæfjord kommune er et godt eksempel på det siste, og initiativet er tatt av engasjerte lokalpolitikere.
