Takseringsreglene er en forskift som fastsettes av Skattedirektoratet og inneholder satser for formues-, inntekts- og fradragsposter mv. som må fastsettes ved skjønn til bruk ved fastsettingen. Takseringsreglene publiseres før jul hvert år og sendes ikke på høring. Normalt innebærer endringene i takseringsreglene kun små justeringer i takt med prisutviklingen. I år ser vi imidlertid at mange satser er økt vesentlig mer enn forventet. 

Økte satser på f.eks. lager av grovfôr i store kvanta, gir seg utslag i økt varebeholdning for gårdbrukerne. Økte verdier i regnskapets balanse, reduserer kostnadene, og man får et økt resultat og en høyere skattbar inntekt til slutt. Økte verdier i takseringsreglene slår dermed direkte ut på skatteregningen. I år vil antakeligvis flere bønder enn vanlig merke at verdiene er justert.

Iht. takseringsreglene § 3-1-4 skal verdien av varebeholdning settes til anskaffelsesverdi, eller tilvirkningsverdi for egentilvirkede varer, jf. skatteloven § 14-5 andre ledd bokstav a.

Som tilvirkningsverdi regnes kostpris på råstoff, halvfabrikata, hjelpestoffer og produksjonslønn. Dette er verdier som må fastsettes ved skjønn, og verdiene fremgår altså av takseringsreglene. Målet er at skattemessig verdi av varelager (buskap, korn, potet, avlingslager til oppfôring på egen buskap, lager av skogsvirke og annet varelager for salg), blir likt behandlet av alle gårdbrukere som produserer korn, grovfor og holder husdyr med eget oppal. Takseringsreglene gir uttrykk for en sjablong, og slik sett gjenspeiler verdiene et gjennomsnitt.

Sterk prisstigning gjennom hele 2022 har medført til dels betydelig økning av tilvirkningskostnadene, noe som gjenspeiles i forhøyede satser i takseringsreglene. Det antas at bl.a. dobling av gjødselprisen (fra 2021 til 2022), samtidig med uendret avling, forklarer det meste av økningen. 

Skattedirektoratet mottar kalkyler for variable kostnader fra NIBIO "Håndbok for driftsplanlegging 2022/2023". Vi har fått forklart fra direktoratet at historiske priser justeres med endringer i variable kostnader og dette ender opp som nye satser i takseringsreglene. Det gjøres ingen skjønnsmessig vurdering opp eller ned av direktoratet.

Det regnskapsmessige prinsippet (realisasjonsprinsippet) innebærer at så lenge det du har på lager (inkl. buskap) har blitt mer verdt (grunnet økte tilvirkningskostnader) skal balansepostene økes tilsvarende. Når verdien på varelageret øker, vil verdiøkningen på varelager medføre redusert varkostnad. Dette fordi varene (som har blitt mer verdt) ikke ennå er forbrukt. Merk at dette uansett er en periodisering mellom år, og ikke en reell og varig inntektsøkning. Og, siden kostnadene ved produksjonen har økt, skal ikke dette teoretisk gi noe utslag på bunnlinjen i bondens regnskap - når du ser på sammenhengen mellom bondens kostnader og bondens balanseverdier. 

Det er verdt å være oppmerksom på at også brutto leieverdi av kårbolig på gårdsbruk, jf. takseringsreglene § 3-2-4, er økt med ca. 20 prosent. Økningen er i følge Skattedirektoratet, basert på økningen av konsumprisindeksen på bolig, lys og brensel.

Takseringsreglene åpner for å bruke andre verdier på enkelte typer varer, enn det som fremgår i forskriften dersom dette kan dokumenteres. Dette fremgår av takseringsreglene § 5-2 10. ledd, 3. punktum: 

Lager av grovfôr, korn, frø, grønnsaker, frukt og planter for salg i veksthus eller på friland skal balanseføres etter tilvirkningsverdien, jf. skatteloven § 14-5 anre ledd bokstav a. Den samme verdsettelsesmåte nyttes også for lager av foredlet skogsvirke samt lager av ull, huder og skinn. Dersom ikke noe annet kan dokumenteres nyttes takseringsreglenes bestemmelser om varelagervurdering i landbruket."

Vi har ingen nærmere kunnskap om hva Skatteetaten vil akseptere som tilstrekkelig dokumentasjon, men her ligger det i alle fall en åpning i regelverket. 

(Artikkelen er utvidet 17. januar 2023).