Etter merverdiavgiftslovens § 8-1 har et registrert avgiftssubjekt rett til å føre inngående avgift knyttet til driftsmidler til bruk i avgiftspliktig virksomhet til fradrag. Dette gjelder imidlertid ikke ”personkjøretøyer” som etter merverdiavgiftslovens § 8-4 ikke er omfattet av fradragsretten med mindre de brukes som salgsvare, utleieobjekt eller driftsmiddel i avgiftspliktig persontransport.

Utgangspunktet etter forskrift til merverdiavgiftsloven § 1-3-1 c) er at en ”beltemotorsykkel” som ikke er ”hovedsakelig innrettet for varetransport” er å anse som et personkjøretøy. I utgangspunktet vil det ikke være adgang til fradragsføring av inngående merverdiavgift for anskaffelse og drift av slike kjøretøy, da en vanlig snøscooter neppe vil anses å være ”innrettet for varetransport”.

Det er imidlertid i samme forskrifts § 1-3-1 (2) gjor unntak ved at et avgiftssubjekt til enhver tid kan eie én beltemotorsykkel uten at denne anses som personkjøretøy. For at den enkelte beltemotorsykkelen ikke skal anses som personkjøretøy kreves det også at den ikke skiftes ut oftere enn annethvert år, med mindre den er ødelagt i en slik grad at utskiftning er påkrevd. Forutsatt at bruken skjer i avgiftspliktig virksomhet, er det derfor adgang til å føre en enkelt snøscooter til fradrag til enhver tid.

For næringsdrivende i reindriftsnæringen, md rett til å eie rein i det samiske reinbeiteområdet etter reindriftsloven, er unntaket ytterligere utvidet, jf. merverdiavgiftsforskriften § 1-3-1(3): 

"Et avgiftssubjekt i reindriftsnæringen, med rett til å eie rein i det samiske reinbeiteområdet etter reindriftsloven § 9, kan til enhver tid eie inntil fire beltemotorsykler eller terrenggående motorsykler uten at disse anses som personkjøretøy. Et avgiftssubjekt i reindriftsnæringen, med rett til å utøve reindrift utenfor det samiske reinbeiteområdet etter reindriftsloven § 8, kan til enhver tid eie inntil åtte beltemotorsykler eller terrenggående motorsykler uten at disse anses som personkjøretøy. Ny beltemotorsykkel eller terrenggående motorsykkel kan tidligst anskaffes etter 24 måneder. Dersom et kjøretøy blir kondemnert, kan nytt kjøretøy anskaffes som erstatning for det kondemnerte kjøretøyet uavhengig av tidsgrensen på 24 måneder."

For mange bruksområder er en ATV et nærliggende alternativ til en snøscooter. Her blir spørsmålet om hvorvidt ATV` en er et personkjøretøy eller ikke, og dermed er spørsmålet om rett til fradrag for inngående avgift ved bruk i avgiftspliktig virksomhet, et spørsmål om registrering. En ATV som er registrert som traktor eller motorredskap er ikke et personkjøretøy, og følgelig er det ingen hinder for fradragsføring etter merverdiavgiftslovens § 8-1 for disse. En ATV som er registrert som motorsykkel er imidlertid et personkjøretøy, og dermed i utgangspunktet ikke fradragsførbar. Her gjelder imidlertid det samme som for snøscooter, etter forskriften til merverdiavgiftslovens § 1-3-1(1) c) vil motorsykkel, beltemotorsykkel og moped som er ”hovedsakelig innrettet for varetransport” likevel ikke være personkjøretøy.

I alle tilfeller er fradragsretten avhengig av at faktisk bruk skjer innenfor avgiftspliktig virksomhet. Ved bruk både utenfor og innenfor avgiftsområdet, vil inngående avgift måtte fordeles.

I klagenemndsavgjørelse KMVA 6841 kom klagenemnda for merverdiavgift til at en firehjuls motorsykkel (ATV) måtte anses om personkjøretøy til tross for at den var innrettet med tilhengerfeste, beltehjul, vinsj, stor lastebærer foran og et avtakbart passasjersete som kunne erstattes med verktøyboks. Flertallet (dissens 3 - 2) mente at ATV'en likevel ikke var "hovedsakelig" innrettet for varetransport.