Den nye kildeskatteordningen medfører skatteskjerpelse for utenlandske sesongarbeidere

Av Arnstein Tveito,
  • Tips en venn om denne siden

Den nye kildeskatteordningen som fra 2019 er innført for utenlandske arbeidstakere medfører skatteskjerpelse, spesielt gjelder dette for ansatte som er her i kortere perioder i løpet av innhøstingsesongen. Vår klare oppfordring er å bistå arbeidstakerne med å velge ordinær beskatning.

Presisering 7. mai 2019

Vi presiserer at våre beregninger i artikkelen under av skjæringspunkt for kildeskatt/beskatning etter de ordinære skattereglene er basert på årsinntekten. Dersom arbeidstakeren – og det vil være det normale i disse tilfellene - oppholder seg i Norge i kun deler av inntektsåret, kan skjæringspunktet bli et annet, og det må gjøres en konkret vurdering i hvert enkelte tilfelle. Det må foretas særskilt beregning for den enkelte arbeidstaker før man velger beskatning etter de ordinære skattereglene da man ikke kan gå over til kildeskatteordningen midt i året.

 

Innledning

Utenlandske sesongarbeidere har tidligere blitt beskattet etter de ordinære skattereglene. Fra 1. januar 2019 ble det innført en ordning med kildeskatt på lønn for utenlandske arbeidstakere som ikke er skattemessig bosatt i Norge. Kildeskatteordningen er valgfri, og arbeidstakerne kan i stedet velge å bli beskattet etter de ordinære skattereglene. Samtidig med at ordningen om kildeskatt på lønn ble innført, bortfalt standardfradraget for utenlandske arbeidstakere. Bortfallet gjelder både for utenlandske arbeidstakere som beskattes etter kildeskatteordningen og for de som beskattes etter de ordinære skattereglene.

Det kan se ut til at innføring av kildeskatteordningen og bortfall av standardfradraget har medført skatteskjerpelser for utenlandske arbeidstakere med lave lønnsinntekter.

Kildeskatteordningen

Kildeskatteordningen går i korthet ut på at arbeidsinntekt beskattes med en flat sats på 25 %. Arbeidstakeren kan ikke kreve noe fradrag, og han/hun slipper å levere skattemelding og å vente på skatteoppgjør.

Skatteprosenten i kildeskatteordningen er flat, mens ordinær skatt er progressiv. Det vil derfor vanligvis være utenlandske arbeidstakere med høye lønnsinntekter som vil komme best ut av beskatning etter kildeskatteordningen. Etter våre beregninger vil det for inntektsåret 2019 være gunstigst å bli beskattet etter de ordinære skattereglene dersom arbeidskaren har en årsinntekt opp til kr 463 200, dvs. en bruttomånedsinntekt opp til kr 38 600. Dersom arbeidstakeren har krav på fradrag utover minstefradrag og personfradrag, vil skjæringspunktet for når det lønner seg å bli skattlagt etter kildeskatteordningen, være høyere. Hvis arbeidstakeren er pliktig medlem av norsk folketrygd og oppholder seg i Norge i inntil to måneder, vil begrensningsreglene for trygdeavgift ved lav arbeidsinntekt medføre at skjæringspunktet blir noe høyere.

Overgang fra kildeskatteordning til beskatning etter de ordinære skattereglene

De utenlandske arbeidstakerne som oppfyller vilkårene for kildeskatt på lønn, vil automatisk bli omfattet av ordningen når de søker om skattekort i Norge. Det samme vil gjelde dersom arbeidsgiver søker om skattekort på vegne av sine utenlandske ansatte.
 
Dersom arbeidstakeren heller ønsker å bli beskattet etter de ordinære skattereglene, må han/hun gi skattemyndighetene særskilt beskjed om dette. Arbeidstakeren kan allerede når han/hun søker om skattekort, krysse av i søknaden om at han/hun ønsker beskatning etter de ordinære skattereglene. Utenlandske arbeidstakere som har blitt omfattet av kildeskatteordningen, men som ønsker beskatning etter de ordinære reglene, må i utgangspunktet søke om nytt skattekort i løpet av inntektsåret. Siste frist for å gi skattemyndighetene melding om at han/hun ikke ønsker å bli beskattet etter kildeskatteordningen vil likevel være 30. april året etter inntektsåret, dvs. fristen for innlevering av skattemelding for personlige skattytere.

Bortfall av standardfradrag

Standardfradraget som skattytere med begrenset skatteplikt til Norge tidligere kunne kreve, innebar et fradrag på 10 % av brutto arbeidsinntekt, begrenset oppad til kr 40 000 pr. inntektsår. Dette fradraget kom i tillegg til minstefradraget når vilkårene forøvrig var oppfylt. Arbeidstakere som krevde standardfradrag, hadde i all hovedsak ikke mulighet til å kreve andre fradrag.

Vi har regnet på hvilken skattemessig effekt bortfallet av standardfradraget vil medføre for utenlandske arbeidstakere, og dette kan illustreres med følgende eksempel:

En dame som er bosatt i Kina kommer til Norge for å arbeide som jordbærplukker. Hun oppholder seg i Norge i to måneder, og hennes samlede arbeidsinntekt utgjør kr 30 000. Hun har ikke fritak for trygdeavgift i Norge. Hun beskattes etter de ordinære skattereglene.

For inntektsåret 2018 ble kvinnen beskattet med kr 1 032, mens hun for inntektsåret 2019 vil bli beskattet med kr 1 573. Dette vil si en skatteskjerpelse på kr 541.

Dersom kvinnen i stedet blir beskattet etter kildeskatteordningen for inntektsåret 2019, vil skatten være på kr 5 040, dvs. en skatteskjerpelse på kr 4 008 fra inntektsåret 2018.

Siden utenlandske arbeidstakere ikke lenger kan kreve standardfradrag, må de nå kreve enkeltvis fradrag for merkostnader ved arbeidsoppholdet i Norge, utover minstefradrag og personfradrag som vil være forhåndsutfylt i skattemeldingen. Dette gjelder for eksempel kostnader til arbeidsreiser, losji og besøksreiser til hjemmet. Dersom arbeidsgiver dekker disse kostnadene, vil arbeidstakeren ikke kunne kreve fradrag for kostnadene. I tillegg til skatteskjerpelse, har bortfallet av standardfradraget derfor medført merarbeid for skattyterne dersom de ønsker å kreve fradrag utover fradragene som kommer automatisk på den forhåndsutfylte skattemeldingen.

Avsluttende merknader

Norges Bondelag har sendt et brev til Finansdepartementet der vi viser til skatteskjerpelsene ved innføring av kildeskatteordningen. Vi har videre vist til at lovgivers hovedformål med kildeskatteordningen er forenklinger, men at dette ikke er tilfelle for en stor gruppe av skatteytere. I samme brev har vi også foreslått mulige løsninger og forenklinger.

Regnskapsførere og rådgivere bør orientere sine kunder om de skattemessige effektene ved beskatning etter kildeskatteordningen. Det må vurderes hvorvidt kildeskatteordningen vil være gunstig for beskatning av den enkelte utenlandske arbeidstakeren. I denne sammenheng må det ikke bare ses hen til selve skatteeffektene, men også tas med i vurderingen at arbeidstakere som velger å bli beskattet etter de ordinære skattereglene, vil måtte levere skattemelding dersom han/hun ønsker fradrag utover minstefradrag og personfradrag, og han/hun må vente på endelig skatteoppgjør til andre halvdel av året etter inntektsåret.

Dersom man etter en samlet vurdering kommer til at arbeidstakeren bør bli beskattet etter de ordinære skattereglene, må det gis særskilt beskjed om dette til skattemyndighetene. Fremgangsmåte for dette er beskrevet ovenfor.

Takseringsreglene for 2019

Publisert 

Forskrift om taksering av formues-, inntekts og fradragsposter mv. som må fastsettes ved skjønn til bruk ved fastsettingen for inntektsåret 2019 er klar.

Kildeskatt på lønn for utenlandske arbeidstakere

Publisert 

Fra 2019 innføres det en forenklet skatteordning for utenlandske arbeidstakere i Norge. Ordningen kalles kildeskatt på lønn. De fleste nye utenlandske arbeidstakere vil være omfattet av ordningen det første året de arbeider i Norge. Ordningen er frivillig.

Beskatning av omstillingsbidrag i svineproduksjon

Publisert 

Omsetningsrådet godkjente den 26. november søknaden fra markedsregulator Nortura om muligheten til å kjøpe ut deler av svineproduksjonen. Årsaken er situasjonen med varig overproduksjon av svinekjøtt i Norge. Skattedirektoratet har nå avklart at omstillingsbidraget kan inntektsføres over den perioden produsenten avstår fra svineproduksjon, det vil si 7 år.

Regjeringens forslag til revidert statsbudsjett for 2018

Publisert 

Regjeringen la 15. mai 2018 fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2018. Det var få nyheter på skatte- og avgiftsområdet, men forslag til en rekke mindre endringer. De viktigste endringsforslagene er oppsummert under.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018

Publisert 

Regjeringen la den 12. oktober frem sitt forslag til statsbudsjett for 2018. Her finner du en kortfattet oversikt over de viktigste endringene på skatte- og avgiftsområdet.

Samdriftshåndbok

NYHET: Håndbok for samdrifter med eksempel på komplett avtaleverk

Publisert 

Norges Bondelag har i de senere år opplevd økt pågang av medlemmer som har spørsmål knyttet til opprettelse, drift og oppløsning av samdrifter i landbruket. Vi håper derfor at denne håndboken vil være et nyttig oppslagsverk for våre medlemmer og samarbeidspartnere.

Presisering av hobbyskogbegrepet

Publisert 

Hva er forskjellen på en "hobbyskog" og "kapitalskog"? Dette spørsmålet er det mange som spør oss om, og vi forsøker i denne artikkelen og presisere dette nærmere.

Kapitalskog og merverdiavgift

Publisert 

Hvordan påvirker endringen av det skattemessige virksomhetsbegrepet i skog det avgiftsmessige virksomhetsbegrepet? Dette spørsmålet stilte vi Finansdepartementet i januar, og har nå endelig fått svar.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere