Unikt samhold
Fire gårdsbruk av ulik størrelse og produksjon på Jøa i Fosnes kommune, deler samme tankegang: et fantastisk landskap med god jord gir oss muligheter i landbruket - det unike samholdet mellom oss og andre her ute, realiserer disse mulighetene!
Øya er på om lag 55km2, hvor 3/4 av kommunens befolkning er bosatt.
Landbruk er en svært viktig næring her.
Fosnes Bondelag har pr. juni 2019, 45 medlemmer, og ei dyktig dame, Trine Skjærvik som lokallagsleder.
Lokallaget ble stiftet på 1920-tallet, og har siden den gang vært aktive gjennom alle år.
Dun andelslandbruk - økologisk grønnsaksproduksjon
Tankegang: Produsere mer mat uten kunstgjødsel og hindre negativ utvikling på grønt.
Kjernen: Består av folk som vil være med å dyrke økologiske grønnsaker. Om lag 30-35 arter dyrkes hvert år – blir bestemt på årsmøtet. Ola Kai og Sissel bor og driver på gården Dun.
Historikk: Startet i 2015 som en ide på facebook, viktig tiltak for sosial inkludering, og godt felleskap. Røde kors ble koblet på i 2016 med søknade til IMDI i 2016 om: tilskudd til busstransport for inkludering av bosatte flyktninger, fange opp de som ikke nødvendigvis har støtte etter 2 år. Gjensidige Stiftelsen ga støtte i 2018 , hvor den nå er 97 andeler ~ 300 personer.
Prosjekt i prosjektet: lage mat til alle arbeidere, ble et fast holdepunkt, lære nye spennende måter å bruke råvarene på, inkluderende og flerkulturelt.
I år (2019): 3 daa økologisk blomsterengfrø til kantsoner. Støtte fra Miljødirektoratets støtteordning (støtte til tiltak for ville pollinerende insekt).
Bilde: fv.Trine Skjærvik, Sissel Thorsen (foran), Ola Kai Foksdal, Katrin Wråli, Christian Wrål og Roar Moltu.
Den beskjedne
"Æ prøve jo", er holdningen til en noe beskjeden Ola Joakim Ranheim, om sin egen innsats med gården, familien og jobben som tidligere fjøsmester ved Val videregådende skole.
Den unge herremanenn tok over for to år siden (2.mai 2017) og driver med melk og ammekyr + noen okser. Han synes det er utelukkende positivt å bo på en liten plass, hvor miljøet er såppass godt.
- Jeg har alltid ønsket å drive selv, det er jo dyr som er interessen min! Det er dessuten litt greit å ha litt bakgrunn i faget.
Om Jøa, kan han fortelle at det er gode vekstforhold, godt samhold og åpenhet i bransjen, noe som gjorde det greit å komme inn i næringa.
Sandvika Fellesfjøs, v/Bjørnar Schei og Ketil Sandberg
Etablert i 2007-08 av Ketil + Bjørnar, opprinnelig bygd for 400 tonn, produserer i dag 700 tonn.-
- Vi driver på Jøa, fordi det er aktuelt med jordbruk – det er det vi kan gjøre her, i tillegg trives vi godt! Det er lite trafikk og utfordringer med bilister. Driftsmidler og frakt koster mer, men kompenseres til en viss grad med sonetillegg som jevner ut noe av transportkostnaden, smiler herrene.
Forutsenting: samme melkepris over hele landet!
- Det er et veldig godt produsentmiljø, hvor alle samarbeider, fordi vi er gårdbrukere primært; unikt for Jøa. Melka er det unike i norsk landbruk.
I spørsmålet om hva som kjennetegner en velykket drift, er svaret enkelt:
- Hardt arbeid!
- Hardt arbeid!
- Hardt arbeid!
Åpenhet er en annen suksessfaktor, spesielt med tanke på god dyrevelferd, som vi er svært opptatt av, legger Bjørnar til.
Med sau som lidenskap
Hjemme hos Peder Øystein Slåttøy og Hilde Bjøru, Seglloftet
Paret overtok gården i 2012, bygde nytt fjøs i 2015. På gården har de 20 vinterfôret sau + ammekyr + hund + hest. Produserer lammeskinn av rasen Norsk pelssau, som er en krysning av godtlandsfår og grå/blå pelssau. Sauen har et veldig godt lynne.
- Vi ønsket oss muligheten til å ha et godt familieliv, med frihet, og en sjanse til å drive familiegården. Det er en fordel å ha vokst opp i området og å ha foreldrene i nærheten, forteller Peder Øystein.
Peder har drevet med fulltidsdrift fra 2018 i tillegg til reperasjon av båter vinterstid.
Det beste med sau: Koselige dyr, lamminga, landskapspleiere. Mye arbeid på vår og høst, rolig på vinteren. Bevaring av kystlynghei med egen forvaltningsplan som følges opp av NIBIO.
- Vi opplever heldigvis ikke tap og frykter ikke for dyra våra.
«Det er landbruket som gjør at vi kan bo i distriktet, hvor vi får oppleve nærhet til naturen, frihet og stillhet»