Mange gårdbrukere har meldt om stor bekymring for kostnadsveksten i jordbruket det siste året. På kort sikt har dette forverret likviditeten blant gårdbrukerne, og for hele året sett under ett har det påvirket det økonomiske resultatet på gårdene i Trøndelag.

Agrianalyse har på oppdrag fra Trøndelag Bondelag spurt 4577 trønderske gårdbrukere om deres opplevelse av situasjonen. Undersøkelsen er støttet av Trøndelag Fylkeskommune. Formålet har vært å ta temperaturen på trøndersk jordbruk etter et svært spesielt år med krig på Europeisk jord, ekstrem kostnadsvekst. 1756 gårdbrukere har svart, dvs hele 38%.

Undersøkelsen fra AgriAnalyse bekrefter bildet vi registrerer om svekket økonomi det siste året blant trønderske bønder, og rundt 70% av bøndene bekrefter at økonomien er blitt verre. Det understøttes ved at rundt 20% av bøndene har bedt om forhøyet driftskreditt og 1/3 bekrefter at de enten har bedt om betalingsutsettelse eller overskredet betalingsfristen grunnet likviditetsproblemer.

Den produksjonen som peker seg ut der flest hadde opplevd en forverring, var melkeproduksjonen. Her er det hele 78 prosent som oppgir at det økonomiske resultatet på bruket deres har blitt dårligere, og at forverringen er knyttet til endringer i melkeproduksjonen. Gårdbrukerne i spørreundersøkelsen er klare på at de har satt investeringer på vent grunnet de høye utgiftene og høyere rentenivå. 37 prosent oppgir at de er helt enige i dette, og 25 prosent at de er delvis enige.

40% av bøndene som leverer under 100 000 liter melk sier at driftsapparatet er dårlig, men bare 8% av disse planlegger investeringer de neste nærmeste 5 årene, dette til tross for at bare 12% av disse brukene har løsdriftfjøs. Det indikerer at vi kan forvente en vesentlig nedgang i melkeproduksjonen i fylket, og minst positiv til framtidig drift er bøndene i indre deler av fylket. Dette er svært bekymringsfullt med tanke på å opprettholde jordbruksarealene i drift og for den generelle samfunnsutviklingen i disse områdene. Jordbruk og særlig melkeproduksjon er en bærebjelke.

Gårdbrukerne ble også spurt om de i hvilken grad de hadde opplevd forhold som kan være en belastning for den psykiske helsen dersom de oppleves ofte. Eksempelvis følelsen av håpløshet, anspenthet, uro, tristhet og redsel. Mer enn hver fjerde gårdbruker i Trøndelag oppgir å ha vært ganske eller veldig plaget det siste året av to eller flere av de symptomene de ble spurt om. Gårdbrukerne er også klare på at bekymringene deres skyldes den økonomiske situasjonen i landbruket. 49 prosent oppgir i høy grad, og 37 prosent oppgir i noen grad. De oppgir også at bekymringene har vært større i 2022 enn tidligere.

Resultatene viser at 10 prosent av gårdbrukerne ikke hadde ferie i 2022. Gjennomsnittet var 13,6 dager ferie. Videre svarte 44% av gårdbrukerne at det har unnlatt å ta fri ved sykdom på grunn av kostnadene med å skaffe avløser.

Da undersøkelsen ble gjennomført, var det få eller ingen som trodde at 2023 skulle bli et bedre år enn 2022. Til utsagnet «jeg er redd for at 2023 blir et vanskeligere år for økonomien i drifta på mitt gårdsbruk enn det 2022 ble», er 7 av 10 enten helt eller delvis enig,

Undersøkelsen i sin helhet finner dere her: Skyhøy kostnadsvekst: Hvordan påvirkes jordbruket i Trøndelag? - agrianalyse  Kontaktperson i Agrianalyse AS er Hanne Eldby.

 

For mer utfyllende kommentarer fra Trøndelag Bondelag kan fylkesleder Petter Harald Kimo treffes på tlf 41325545 eller seniorrådgiver Pål-Krister V. Langlid på tlf 90779184