Fylkesleder Lars Morten Rosmo skriver videre i artikkelen:

- Industrilandbruket med stor dyretetthet i fjøsene og mange fjøs på et lite område har skapt et stort helseproblem både for dyr og mennesker.  Mange land må endre måten de produserer mat på for å kunne redusere en uforsvarlig medisinbruk og stoppe utbredelsen av multiresistente bakterier.  Biologi og helse må vektlegges foran kortsiktig effektivitet og økonomi.

I Norge driver vi et småskala landbruk, spredd over hele landet, med et lavt smittepress.  Norske bønder driver ikke større enn at de har tid til å ta seg av hvert dyr.  Selv om vi i norsk landbruk er dyktige til å ta i bruk ny teknologi, driver vi et landbruk der dyrevelferd og biologi er bestemmende.  Noen få tilfeller av MRSA på gris har dukket opp i Norge.  Smitten antas å komme med mennesker fra utlandet.  Vi sanerer hele besetningene og er kvitt sykdommen.  Vi har både et spredt småskala landbruk og svært god kontroll på medisinbruken.  Alle norske dyr har et eget helsekort, der alle sykdomstilfeller og medisinbruk blir notert og registrert i et nasjonalt register.  God dyrevelferd med god plass, godt stell av hvert dyr og profesjonell medisinoppfølging av veterinær, skiller det norske landbruket fra mye av det landbruket vi ser i andre land.  Dette er «den norske modellen», som gjør at vi er det landet som bruker minst medisin i husdyrholdet vårt.

Danmark har enorme utfordringer i sin svineproduksjon.  Svenske butikker boikotter dansk kjøtt fordi danskene kuperer halene på grisene, de driver et industrielt dyrehold der dyrevelferd ikke står øverst på lista og de har et urovekkende høyt medisinforbruk.  Danmark og mange andre land med store fjøs og mye dyr samla på et lite område behandler ikke bare det dyret som blir sykt, men hele den flokken dyret går sammen med, enten de er syke eller ikke.  Dette fordi det er effektivt og for å forebygge at de andre dyrene skal bli syke.  I Danmark er MRSA blitt så omfattende at de har gitt opp å bekjempe bakteriene og bruker medisinen for å dempe konsekvensene av sykdommen.  Slik bruk av antibiotika finnes i mange andre land.  Jeg har selv vært i England å sett systematisk antibiotikabruk mot lungebetennelse og jurbetennelse på hele flokker av dyr, enten de er syke eller ikke.

Professor Steinar Westin vil forby import av dansk svinekjøtt.  Han er redd antibiotikaresistente bakterier vil følge med og smitte oss som bor her.  Kommer slike bakterier inn på et sykehus er det katastrofe, pasienter må isoleres og alt og alle må desinfiseres for å bli kvitt bakterien.  Får slike bakterier overtaket vil ei lita rift i en finger kunne være dødelig.

I Europa er antibiotika i foret forbudt som et vekstfremmende middel, men går vi til USA er det utstrakt bruk av antibiotika i foret.  Både medisin i foret og puljebehandling av dyr  fører til underbehandling av bakterien slik at de svake bakteriene dør, mens de sterke overlever og blir etter hvert resistente.  Når disse bakterien, som MRSA, smitter mellom dyr og mennesker blir dette farlig for oss.

Det er bare en måte å snu denne onde spiralen på, det er å drive et landbruk med mindre medisinbruk.  Bort fra stor dyretetthet i store fjøs som ligger like ved hverandre og fører til et enormt smittepress dyr imellom, med mennesker, innsekter og fugler.  Over til en småskala produksjon som vektlegger biologiske prosesser og fagkunnskap foran kortsiktig effektivitet.

For at danskene skal bli kvitt dette problemet må de ta prisen med å sanere smitta buskaper og endre produksjonen sin slik at de får mindre smittepress blant husdyra.  Dette vil koste mye penger. Prisen på å la være er at vi om noen år ikke har medisiner som virker for de vanligste sykdommene, som dermed kan bli dødelige.

Den blå regjeringa har ei klar målsetting om å effektivisere norsk landbruk.  Virkemidlet er færre og større bruk.  De ønsker også å øke handelen med matvarer med utlandet.  Det er en politikk som fører oss mot danske tilstander.  Vi som er fagfolk og jobber med husdyr i fjøset kvar dag og ser utfordringene andre land har, vil advare mot en slik politikk.  Norsk landbruk har en helsefordel i matproduksjonen til norske forbrukere.  Det er viktigere å ta vare på den sunne, norske matproduksjonen og folk sin helse, enn kortsiktig effektivisering og svekka tollvern for norsk landbruk. Det er vår måte å produsere mat på, spredt over hele landet i et levende kulturlandskap, med god helse for folk og dyr, som er framtidsretta. -

Link til avisartikkelen finner du her