Klima og landbrukets klimaplan

Det må være lov å stille spørsmålet om matproduksjonen virkelig er syndebukken i klimaendringene som noen påstår. Ifølge SSBs årbøker fra 1949 til 2018, gikk antall storfe ned fra 1.22 millioner til 874.500, altså en reduksjon på 29%. I samme tidsrom har antall biler økt med 24-gangen og antall flyreiser økt med 225-gangen, samt at middeltemperaturen har økt gradvis. Samtidig oppleves det frustrerende at utslipp fra dyr som er en naturlig del av karbonkretsløpet, sidestilles med utslipp fra det sorte karbonet, de fossile utslippene.

Er den norske bonden en klimafornektende bygdetulling? Nei, snarere tvert imot.  Den norske bonden er svært bevisst på disse utfordringene.  Landbruket er ei næring som lever av og for karbonkretsløpet og er dønn avhengig av at dette fungerer.

Et samla landbruk viste allerede i juni 2019 ansvar der de som en av veldig få næringer, skrev en avtale med regjeringen om kutt i utslippene med 5 mill. tonn CO2 ekvivalenter i perioden 2020-2030, som tilsvarer et utslippskutt på 10% av det årlige utslippet av dagens nivå. Vi har ut fra denne avtalen utarbeidet Landbrukets Klimaplan, som viser hvor og hvordan vi skal nå målene våre uten å måtte redusere produksjonen av rødt kjøtt. Landbrukets klimaplan fikk god støtte i behandlingen i Stortinget av klimameldingen og sees på som landbrukets bidrag i reduksjonen av klimagasser.

Norske bønder tar også på alvor at befolkningsveksten tilsier at vi blir 60% flere mennesker på jorden innen 2050 og at disse skal ha mat, samtidig som klimaendringene og samfunnet setter jordbruksområdene under press.

FNs klimapanel har nedfelt i sin formålsparagraf at målet er å unngå klimaendringer uten at det går på bekostning av matproduksjonen.  Det er også et viktig moment i Parisavtalen fra 2015.

Kort oppsummert viser landbrukets klimaplan at de viktigste og mest effektive tiltakene landbruket kan bidra med, er avl og fôring, samt å benytte jorda som karbonlager. Med bedre agronomi og utnyttelse av beite i inn- og spesielt utmark kan karbonbindingen i jord økes. Innen avl kan vi få dyr som utnytter fôret bedre. Kombinerer vi dette med utvikling av fôrtilsetninger kan vi produsere samme mengde melk og kjøtt men med lavere metanutslipp. Norge er i dag blant verdens mest klimavennlige og bærekraftige kjøtt- og melkeproduksjon, men vi har som mål å bli enda bedre! 

Resultatene forutsetter godt samarbeid mellom næringa og landets politikere, med en kraftig satsing på forsknings- og utviklingsmidler innen avl og agronomi. Det er også viktig med klare arealsoner der vi utnytter mulighetene for frukt, grønt og kornproduksjon på de mest egna arealene, samt grasproduksjon. I tillegg må det bli mer fokus på utnyttelse av beite i inn- og utmark på de områdene hvor det er best egnet.

Klarer vi dette får vi økt verdiskapning i landbruksnæringa og distrikts-Norge, samtidig som vi får senka klimaavtrykket i norsk matproduksjon!

Ørland Bondelag og lokallagsleder Laila Iren Veie har laget en filmsnutt om temaet klima og bærekraft i landbruket. Trykk på bildet av kua så kommer du til filmsnutten som ligger på vår Facebook-side.

Alle snakker om bærekraft, men ingen snakker om hva det betyr

FNs 17 bærekraftmål ble vedtatt i september 2015. Ved inngangen til 2020 var bærekraft på topp på alle bedrifters strategiske agenda og den fargerike «pin-en» var symbolsk plassert på forretningsantrekkene. I mars 2021 vedtok Norges Bondelag en bærekraftstrategi for norsk matproduksjon frem mot 2030. Landbruket ønsker å ta sitt ansvar og bidra på bærekraftmåla. Bondelagets 20 konkrete satsningsområder setter en retning for framtidas norske matproduksjon. Gjennom satsingsområdene vil landbruket bidra til økt selvforsyning, reduserte klimagassutslipp, styrket jordvern, utdanning, styrket biologisk mangfold og levedyktige bygder.

Bærekraft er blitt et trendord, og når det benyttes i enhver sammenheng mister den sin virkningskraft. Det betyr at vi er nødt til å bli mer bevisst på måten vi bruker begrepet. “Bærekraft” som begrep, ble lansert i Brundtland-kommisjonens rapport «Vår felles framtid» i 1987. Her defineres bærekraft som “utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov”. Rapporten presenterte også en tredelt forståelse av bærekraft, inndelt i økonomiske, sosiale og miljømessige dimensjoner.

Eksempler på bruk av bærekraftbegrepet innen markedsføring er mange og tidvis omdiskuterte. Blant andre reklamerer SAS for at de nå kan tilby “mer bærekraftige” flyreiser fordi de har kuttet litt i drivstoffet. Videre blir fisk som flys til Asia for å fileteres miljømerket som bærekraftig, mens miljømerkingen gjelder bærekraftige fiskebestander, ikke produksjonskjedens CO2-utslipp. Å gjøre noe litt bedre er ikke likestilt med bærekraft, og koplinger som dette kan dermed både villede forbrukerne og redusere bærekraftbegrepets styrke. Spørsmålet er om ordet bør erstattes om vi skal kunne finne en vei ut av klima- og miljøkrisen?

Framtidas landbruk skal være bærekraftig

Norsk landbruk er allerede bærekraftig, men vi vil bli mer bærekraftig fram mot 2030. Å produsere næringsrik og trygg mat til forbrukeren er en del av samfunnsoppdraget til den trønderske. Også matproduksjon setter økologiske og klimatiske fotavtrykk, og målet er å produsere maten på en slik måte at disse avtrykkene blir minst mulig. I tillegg utfordres det politiske systemet til at maten skal produseres der ressursene er og i hele det langstrakte landet vårt. Det fordrer virkemidler som styrker økonomien til bonden slik at også økonomien i landbruket oppleves å være bærekraftig.

Skal vi klare å innfri på det som kreves for å få et mer bærekraftig landbruk og matproduksjon, må Norges selvforsyningsgrad opp fra dagens 40 prosent til 50 prosent i tillegg til at så mye som mulig av mat og fôr er produsert på areal i Norge innen 2030. Norskandelen må opp, enten det gjelder maten vi putter i handlevogna eller i fôret vi gir dyra. Den gode dyrehelsa blir viktig å ivareta også i framtida. Norske husdyr har unikt god helsestatus, og forbruket av antibiotika i husdyrproduksjonen ligger blant de laveste i Europa.

Norge kan kun dyrke mat på tre prosent av landarealet i tillegg til utmarksressursene. Derfor er det avgjørende å redusere nedbyggingen av matjorda til et minimum og samtidig ta vare på den matjorda vi har med god agronomi. Det er et stort potensial for å dyrke mer grønnsaker, poteter, frukt og bær i Norge. Gjennom virkemidler som øker jordas og plantenes produksjonsevne, styrkes selvforsyningsgraden.

Andelen norske råvarer i fôret til husdyra er forholdsvis høyt sammenliknet med oppdrettsnæringen. Målet om økt norsk andel i foret forutsetter økt produksjon av proteinvekster. I dag er vi avhengig av import av proteiner der soya er viktigste kilde i kraftfôret. Soyaen som blir brukt i norsk husdyrproduksjon er bærekraftsertifisert. Målet er å fase ut bruk av importert soya fra land med regnskog innen 2030. To tredeler av norsk jordbruksproduksjon er grasbasert. Ved å stimulere til større grovfôravlinger av bedre kvalitet på arealer som egner seg best til grasproduksjon, vil behovet for importert fôrråvare gå ned.

Biologisk mangfold er en viktig del av bærekraftig matproduksjon. Et aktivt landbruk som bidrar med et variert jordbrukslandskap vil gi et mangfold av levesteder for planter, insekter og dyr. Gjengroing på grunn av opphørt eller redusert beite og slått er antatt å påvirke 685 arter negativt (Artsdatabanken). Beitedyr som storfe, sau, geit og hest er derfor avgjørende for å ta vare på det biologiske mangfoldet. Det betyr at vi må stimulere til mer beiting både på innmark og utmark. Det må lønne seg for bonden å la dyra gå på beite store deler av sommeren.

Ny teknologi kan gjøre fremtidens matproduksjon mer effektiv

Verden etterspør bærekraftig matproduksjon. Banebrytende teknologi og bedre ressursutnyttelse hjelper Norge å ta en ledende posisjon i utviklingen. Matprodusenter har en viktig rolle å spille for å nå målene i Parisavtalen. Norsk landbruk er avhengig av innovasjon og ny teknologi for å redusere utslipp. Heldigvis ligger Norge langt fremme i bruk og utvikling av landbruksteknologi. Digitaliseringen har foregått i et høyt tempo, og plassert norsk landbruk blant de mest moderne og høyteknologiske i verden.

Produksjonen i landbruket er nær doblet siden 1960. Dette er blant annet takket være at norske bønder er i verdenstoppen i bruk av blant annet melkeroboter. Det er utviklet digital gjerdeteknologi, energi i møkk utnyttes bedre med ny teknologi, utstyr for å sløse minst mulig vann og damp som renser jord er noe av det som er utviklet. Tekno-bonden har mulighet til å forbedre dyrevelferden, produsere mer klimavennlig norsk mat og på sikt spare både tid, ressurser og penger. Den nye teknologien lokker dessuten flere unge til landbruksnæringa.

Det finnes et stort folkelig engasjement for å bidra til en mer bærekraftig matproduksjon i Norge i dag. Det store matsvinnet har vært en sak som har engasjert forbrukerne. Det ble registrert at altfor mye mat av god kvalitet ble kastet på grunn av datomerking. Derfor ble det utviklet en holdbarhetsindikator som viser faktisk holdbarhet basert på reell tid- og temperaturpåvirkning. Nye kontrollsystemer er utviklet for å gi butikker og restauranter bedre kontroll over matlagrene sine. Dette er bærekraft i praksis.

Regjeringas strategi "Matnasjonen Norge" skal stå for næringsutvikling og verdiskapning, der sunn og trygg norsk bærekraftig mat står i fokus. Regjeringen utfordrer den norske matproduksjonen til å slutte seg til en felles visjon for år 2030, og skal den nås må politikerne spille på lag også med den norske og trønderske bonden.

Kronikk om klima og landbruk ble publisert i Adresseavisa